Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Er bokollektiv svaret på ensomhet?

Jeg heier på nye bokonsept basert på en kollektiv boform med delingsøkonomi, skriver Bærums ordfører, Lisbeth Hammer Krog.

Foto: Karl Braanaas

Selv om Norge scorer høyt på lykkestatistikken, er det mye vi likevel streber etter og strever med, blant annet ensomhet.

Dette er et økende folkehelseproblem, og hele fire av ti nordmenn er ensomme. Bærum har en rekke tiltak som skal bidra til å redusere ensomhet, og jeg stiller spørsmålet om fremtidens boformer kan være en del av løsningen? Mitt umiddelbare svar på dette er JA.

Samfunnet er i kontinuerlig endring. Megatrender som globalisering, urbanisering, digitalisering, autonomi, delingsøkonomi og sirkulærøkonomi preger utviklingen. Derfor er det viktig at vi har tydelige veikart som skal bidra til å forme bærekraftige løsninger og tjenester som bidrar til mestring og selvhjulpenhet. Innovative boformer kan være svaret på noe av dette.

Over tid har den tradisjonelle familiestrukturen endret seg, blant annet med flere enslige og flere enslige forsørgere. Selv om man bor i tettbygde strøk eller en by, kan man kjenne på ensomhetsfølelsen, og mange vet ikke engang hvem naboen er. Derfor heier jeg på nye bo-konsept basert på en kollektiv boform med delingsøkonomi der ulike generasjoner og personer med ulik familiesituasjon bor sammen og kan dele på fasiliteter som takterrasse, takhage, aktivitetsrom, gjestehybel og fellestjenester som bildeling.

I Bærum har vi sammen med Husbanken utviklet et nytt og innovativt boligkonsept som vi har kalt «Det gode nabolag». Her handler det om å kombinere omsorgsboliger, boliger for førstegangsetablerere, familieboliger (for startlånsmottakere) og ordinære boliger for salg. Dette vil være attraktivt for mange målgrupper som alle vil ha fordeler av boligkonseptets fellesarealer og kvaliteter. Det blir gode sosiale møteplasser og fellesområder både inne og ute som bidrar til å motvirke ensomhet og inaktivitet. Det gode nabolag skal være et inkluderende fellesskap.

Noen utbyggere og kommuner andre steder i landet har utviklet og utvikler nye bo-konsepter basert på en kollektiv boform og bruk av teknologi. Erfaring viser at dette bidrar til økt trivsel og trygghet, samtidig som det kan bidra til at eldre kan bo lengst mulig hjemme. Det er en samfunnsgevinst ved at bokollektivet har både eldre og yngre beboere. De yngre kan kanskje få hjelp til barnepass, mens de eldre kan få hjelp til handling eller andre praktiske oppgaver. Vindmøllebakken i Stavanger er blitt trukket frem av flere som et godt eksempel på fremtidens boform. Beboerne fikk være med på å utvikle boligprosjektet underveis i byggeprosessen. Dette gjorde at de fremtidige boligeierne fikk et eierskap til prosjektet og knyttet bånd til hverandre. Planutvalget i Bærum planlegger en tur dit, det liker jeg godt.

Jeg har stor tro på at en boform med mennesker i ulike aldersgrupper og med ulik familiesituasjon bidrar til et godt oppvekstmiljø for våre barn og unge, samtidig som det kan motvirke ensomhet og gjøre flere mer aktive og inkludert i nærmiljøet. Vi får bitte små samfunn som oppleves som trygge og inkluderende og som jeg tror svarer ut mange av utfordringene våre.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.