Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Energi må inn i arealplanene

For å forstå hvor mye mer sårbart kraftnettet på Fornebu kan bli ved økt utbygging av området, må vi ha kunnskap om byggene

FOTO KARL BRAANAAS

Mer kunnskap om energibruk i bygg på kommune- og områdenivå er nødvendig for en vellykket utvikling av både nullutslippsnabolag og Smarte Byer.

Det er ikke mulig å få utslippsfrie, smarte byer eller bydeler uten kraftig reduksjon av energiforbruket i eksisterende bygningsmasse og strenge krav for å få ned energiforbruket i nye bygg. Slik unngår vi også unødvendig store investeringer i kraftnettet.

Mer enn halvparten av strømforbruket i Norge brukes i bygninger – i alt fra kontorbygg, skoler, sykehus til boliger. I Oslo, Bergen og Trondheim blir nesten all strømmen brukt i bygninger. I planleggingen av strømnettet er det derfor avgjørende å ha god oversikt over tilstanden til bygningsmassen.

Kommunenes arealplan innebærer bl.a. planlegging av hvilke områder som skal benyttes til næringsvirksomhet og boligformål. Dette legger føringer for hvilke bygg som blir oppført hvor, som igjen legger føringer for all infrastruktur som veier, vann- og avløpsnett, og ikke minst fremtidig energibruk – både fra strømnett og fjernvarmenett. Utfordringen i dag er at energi ikke er en del av kommunenes arealplan.

Et bygg som bruker fjernvarme ha over 80 prosent lavere belastning på strømnettet enn ett som bruker panelovner

Ett av pilotområdene i Forskningssenteret Zero Emission Neighbourhood in Smart Cities (FME ZEN) er Tårnet som ligger på Fornebu og har mål om å bli et nullutslippsområde. Fornebu er en halvøy som er spesielt sårbar for nettfeil, fordi området kun kan forsynes av én kraftkabel. Strømforbruket her går i hovedsak til bygg (95 prosent). Bærum kommune vedtok i 2019 å omregulere området fra 6300 til 11500 boliger, noe som vil kunne øke strømforbruket med en tredel. I tillegg vil T-banen også trekke en del strøm, sammen med det økende antallet elbiler hos beboerne og arbeidstagerne.

For å forstå hvor mye mer sårbart kraftnettet på Fornebu kan bli ved økt utbygging av området, må vi ha kunnskap om byggene og forstå hvordan de bruker energi. Gjennom tilstandsanalyser bruker vi størrelsen på bygget sammen med vurdering av energistandard. Like viktig er det å få kunnskap om hvordan byggene blir varmet opp. Brukes det panelovner, varmepumper, bergvarme eller fjernvarme? F.eks. vil et bygg som bruker fjernvarme ha over 80 prosent lavere belastning på strømnettet enn ett som bruker panelovner.

Sintef og NTNU er i dag i forskningsfronten når det gjelder lastprofiler og energianalyser av bygningsmassen. Vi jobber med å utvikle energikart i GIS for byer og områder, som kan brukes til arealplanlegging og nettplanlegging på kommunenivå. Sammen med GIS-kart over eksisterende strøm- og fjernvarmeinfrastruktur vil dette være en arena hvor kommunen og nettselskap/fjernvarmeselskap kan møtes, og dermed skape en felles plattform for å kunne planlegge og legge til rette for utslippsfrie og smarte bydeler. Kunnskap om energibruk i bygg på kommune- og nabolagsnivå spiller på denne måten en nøkkelrolle i utviklingen av nullutslippsnabolag, så vel som Smarte Byer.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.