Skip to main content

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Enda mer tvangsdigitalisering?

NETTBRETT: – Det sier seg selv at elever som sniker seg til å bruke nettbrett til ikke-faglige ting, lærer mindre enn elever som følger med på det som skjer i klasserommet, skriver innsenderen.

Skole. Medlemmer av hovedutvalg for barn og unge i Bærum skrev innlegget «Læring i det 21. århundre» (Budstikka 20. desember).

De fremhever der særlig følgende effekter av digitaliseringen av Bærumsskolen: «Gutters motivasjon og læringsutbytte øker», «sosial utjevning oppnås», samt at både lærere, foreldre og elever stort sett er glade og fornøyde.

Les også: Læring i det 21. århundre

Les også: Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen

Dette er i beste fall sannheter med store modifikasjoner. Det er muligens delvis sant for barneskolen, men det stemmer dårlig for ungdomsskolen.

Ja, til og med i den evalueringsrapporten kommunen for et par år siden bestilte fra et internasjonalt konsulentfirma (hvis eneste skolerelevante kompetanse er innen «Management consulting»), omtales bekymringsfulle funn i sammendraget (jeg har ikke lest hele rapporten).

 

KRITISK: Ole Jørgen Anfindsen, lærer og informatiker.

Etter at mitt innlegg «Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen» sto på trykk 12. desember, har jeg fått mer enn ti positive e-poster fra foreldre, men ingen negative.

Videre har jeg fått støtteerklæringer fra en drøss med kollegaer på Mølladammen ungdomsskole, men ingen motforestillinger så langt. Flere har sagt noe slikt som at «alle her er enige med deg».

Hovedutvalgets medlemmer lever tilsynelatende i annen verden enn mange av oss som har daglig kontakt med ungdommene.

Det sier seg selv at elever som sniker seg til å bruke nettbrett til ikke-faglige ting, lærer mindre enn elever som følger med på det som skjer i klasserommet.

Dette er et problem som i praksis har vist seg svært vanskelig å få bukt med; det eneste som duger er å få nettbrettene ned i sekkene.

Skjønt disiplinerte og faglig sterke elever klarer langt på vei å motstå nettbrettenes sirenesang, mens elever som ikke stiller like sterkt på nevnte områder, i større grad gir etter for fristelsene.

Effekten er motsatt av hva hovedutvalget påstår, nemlig økte forskjeller, ikke utjevning.

Og elever som tar en sniktitt på nettbrettet sitt, skaper visuell støy som stjeler oppmerksomheten til andre som sitter i nærheten, inkludert de høyt motiverte.

I sin viten-artikkel «Datafaktaresistens» (Klassekampen 20.04.2017; tilgjengelig på nett) skriver forskningsjournalist Bjørn Vassnes:

«Politikere ivrer for å få inn iPader i skolen tidligst mulig. Det går stikk imot rådene fra forskere og dataguruer. Det flommer over av studier som viser negative effekter av databruk hos barn. Er det ingen som følger med? […] Også politikere og andre med makt kan være svært resistente overfor fakta, selv om de er blitt dokumentert på alle mulige måter og nivåer. Dette gjelder ikke minst negative effekter av barn og unges massive skjerm- og databruk, i hjem, skole og til og med barnehage. Her kommer det nye rapporter nesten hver uke om effekter på helse og på sosial og kognitiv utvikling.»

I mitt forrige innlegg viste jeg til foreldre som er opprørte over det de opplever som kommunens maktarroganse.

I ettertid har jeg fått e-post fra en forelder som blant annet skriver følgende (siteres med tillatelse):

«iPad på skolen har gitt meg mange bekymringer og gjort meg helt fortvilt over hvordan situasjonen har blitt. Er så sikker på at [ungdommen min] hadde hatt en annen skolehverdag og [vært mer] til stede i undervisningen om det ikke hadde vært for iPaden».

I sitt innlegg skriver underskriverne fra hovedutvalget:

«Vi skal fortsatt ha en tett dialog med foreldre, lærere, og kunnskaps- og forskningsmiljøer, og vi skal hele tiden være åpne for endring i den digitale skolen.»

Fortsatt tett dialog?!? Formuleringen er mildt sagt frimodig. Dialog er akkurat hva vi trenger, men det har jeg og mine kollegaer hittil sett fint lite til.

Kommunen må snart begynne å ta foreldres og læreres bekymring på alvor, samt vise i praksis at man faktisk er «åpne for endring i den digitale skolen».

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Innlegget fra disse medlemmene av hovedutvalget tilsier dessverre at det enn så lenge skorter på begge disse punktene.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler