Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

En voksende lokaldemokratisk skandale?

Ifølge artikkelforfatteren er ikke alt som det skal være med slukkevannet i Asker.

FOTO: KRISTIAN SOLBERG

Den senere tiden har Budstikka skrevet om flere brannkumsaker i forbindelse med byggesak. Felles for dem er at hjemmelsgrunnlaget er udokumentert, og det er benyttet et urimelig skjevt skjønn. Saken er forsøkt tatt opp med plan og bygg, varslet til teknisk direktør og rådmann/kommunedirektør, kontrollutvalg og kommunestyret. Likevel tas det ikke grep fra kommunens side.

I siste kommunestyremøte ble saken tatt opp i form av en interpellasjon. Denne tok utgangspunkt i problemstillingen rundt muligheten for å basere seg på bruk av tankbil for å dekke kravet samt en generell fortvilelse fra folk som hadde havnet i «brannkumsaksa». Imidlertid hadde hele kommunestyret, inkludert ordfører, i god tid før møtet fått langt mer kjøtt på beinet og blitt gjort oppmerksomme på at dette er et langt større og mer alvorlig sakskompleks enn det som kom frem i interpellasjonen.

Likevel unnlot ordfører i sitt svar å ta med de langt mer grunnleggende og alvorlige problemene i saken. Det var heller ikke noen av de 54 andre kommunestyremedlemmene som tok seg bryet med å stille spørsmål ved de mer alvorlige sidene.

I byggesak viser kommunen til en «skjønnsmessig innarbeidet praksis», der tankbil ikke kan benyttes i tettsteder og det skal ikke være over 100 meter til brannkum langs brøytet vei. Når det kommer til eksisterende boligområder er det derimot ikke uvanlig med 150–200 meter til brannkum. Kravet som skal oppfylles er akkurat det samme – tilstrekkelig slukkevann for brannvesen. I ett dokument fra 2006 finner man at praksisen er innarbeidet for at private gjennom byggesak skal pålegges å utbedre kommunens manglende slukkevannsdekning.

Habilitet skal ikke kun gjelde ved politisk behandling

Prinsippene om likhet for loven og forsvarlig skjønnsutøvelse er derfor høyst tvilsomme i denne innarbeidede praksisen. Resultatet er private utbyggere som må plusse på 1 million kroner på husdrømmen sin for å oppgradere fellesskapets slukkevann.

Et hvert vedtak som plan og bygningsavdelingen gjør må være forankret i lov, forskrift, plan eller annet politisk vedtak. For at kommunen skal kunne overføre sitt ansvar for slukkevann fra kommune til utbyggere, må det derfor ligge noe mer til grunn enn en «innarbeidet skjønnsmessig praksis». Nærmere bestemt trengs det et politisk vedtak. Det har hverken saksbehandlere, plan og bygningssjef eller kommunedirektøren og hans direktører vært i stand til å fremlegge. De har heller ikke kunnet dokumentere at kommunen har oppfylt sine plikter etter forskrift om brannforebygging §21 som nettopp går på slukkevann til brannvesen.

Det er nå på høy tid at ordfører Conradi, som lokaldemokratiets fremste leder, viser ansvar og legger frem denne dokumentasjonen og gir en rettvis forklaring på kommunens skjønn og praksis på avstand til brannkum.

Finnes ikke dokumentasjonen, så er det på høy tid å hente inn ekstern kompetanse for vurdering av saken. Habilitet skal ikke kun gjelde ved politisk behandling, men må også gjelde ved saksbehandling. Det er derfor ikke riktig at administrasjonen da håndterer saken videre.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.