Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

En suksess i Vestmarka

I MARKA: – Vi kan være stolte over at vi på Franskleiv har ett av de mest miljøvennlige skiskytteranleggene som til nå er bygget i Norge, skriver innsenderen om Vestmarka ski- og skiskytteranlegg.

Skiskytteranlegget i Vestmarka er en suksesshistorie.

Et lenge etterlengtet skiskytteranlegg er ferdigstilt på Franskleiv, anlegget har fått navnet Vestmarka ski- og skiskytteranlegg.

Les også: Skytebane-skandalen

Det har tatt lang tid, men nå har omsider våre unge utøvere på ski og skiskyting tatt i bruk et trygt og miljøvennlig lokalanlegg.

Det har fra naboenes side vært frykt for at skiskytteranlegget skulle medføre blyforgiftning av grunnvannet og at det skulle bli utrygt å ferdes i området.

På vegne av Bærums Skiklub, IL Jardar og med bakgrunn i min rolle som prosjektleder for skiskytteranlegget på Franskleiv, vil jeg derfor informere om hvordan anlegget er bygget.

Det er ikke bare naboene som har vært opptatt av at dette skal være et godt prosjekt, også idrettslagene, kommunen, Fylkesmannen, politiet, Skiskytterforbundet og prosjekteringsansvarlige.

Prosjektet har gått mange runder med planlegging og utredninger, og løsningene har underveis i prosessen blitt forbedret.

Den viktigste miljøforbedringen er antagelig investering i elektroniske skyteskiver med lukkede kulefangere på baksiden i stedet for et tradisjonelt anlegg der kulene treffer en metallplate, splintres og fragmenter blir liggende på bakken foran blinkene.

Investeringen betyr at kulene som treffer blinkene og feltet rundt med bredde 1,3 meter og høyde 0,3 meter, går uskadet gjennom og samles opp i kulefangeren.

Alle utøverne som skal drive med skiskyting, må gjennomgå skiskytterskolen. Denne skolen gir grunnleggende opplæring i sikkerhet og håndtering av våpen.

Treffprosenten innenfor de nevnte kulefangerne er svært høy uansett hvilken alder utøverne har.

De yngste utøverne benytter en egen støtte under våpenet, og alle utøvere benytter en rem for å stabilisere våpenet under liggende skyting. Utøverne starter ikke med stående skyting før de kommer i juniorklassen.

Bak og over blinkene er det montert en trevegg og et tak som stopper eventuelle kuler som bommer på blinkene.

Antall kuler som kan medføre spredning av bly er derfor redusert til et minimum; kun eventuelle kuler som treffer metallplaten rundt blinkene, faller på bakken, og synlige blyfragmenter ryddes i sommersesongen.

I tillegg er det montert en membran i rikosjettfeltet foran blinkene med fall til en kum der det tas jevnlige prøver.

En grunnvannsbrønn er boret nedstrøms anlegget der det også tas prøver for å overvåke at grunnvannet i området ikke blir påvirket av anlegget.

På og foran standplass er det asfaltert slik at det er enkelt å samle opp tomhylser etter treningen i sommersesongen.

På våren blir det ekstra opprydning etter vinteren, og tomhylsene blir, sammen med blykulene, levert til gjenvinning.

Noen lurer på hvorfor det ikke er lagt membran i tjernet. Dette er fordi det er oppkommer i tjernet; om det hadde blitt lagt membran langs bunnen, ville denne blitt presset opp av vannet fra undersiden.

Grunnvannet kommer opp i tjernet, overflatevannet går ikke ned.

En annen frykt fra naboer har vært at anlegget ligger midt i et turområde.

Fordi det var mulig å se inn på banen fra sidene, ønsket politiet at det ble bygget skjermingsgjerder på sidene av banen i tillegg til standard skjerming i henhold til gjeldende regelverk som ligger til grunn for alle skiskytteranlegg i Norge, slik at alle skal kunne føle seg trygge ved ferdsel i området.

Eventuelle rikosjetter fra skiskytterkuler er bare på noen meter, og medfører ikke fare for noen.

Alt dette er nå på plass ved hjelp av stor dugnadsinnsats fra foreldre i skiskyttergruppa, og resultatet har blitt et trygt og godt skiskytteranlegg.

Det finnes elektroniske skiver også på andre skiskytteranlegg, men ikke mange har kombinert dem med lukkede kulefangere, membran, overvåkning og rutiner for retur av oppsamlet metall.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Vi kan derfor være stolte over at vi på Franskleiv har ett av de mest miljøvennlige skiskytteranleggene som til nå er bygget i Norge.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.