Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

En mye bedre hugstform

– For mennesker og naturen er denne hugstformen mye bedre, skriver innsenderen.

– For mennesker og naturen er denne hugstformen mye bedre, skriver innsenderen.

FOTO: PRIVAT

Naturvernforbundet ser med glede at Oslo kommune har hugget sin skog i Kjekstadmarka med friluftslivsvennlige metoder.

Den mest vanlige hugstformen i Oslomarka er flatehugst hvor flatene kan bli opptil 30 eller 50 dekar.

Det skal settes igjen livsløpstrær og korridorer langs vann, og vassdrag skal spares, men dette blir ikke alltid gjort. Resultatet blir et hav av hugstavfall som gjør området umulig å gå i.

Feltet gror til med bærlyng og løvskog, men det blir også plantet nye granplanter, og etter noen år kommer ungskogen opp. Resultatet blir en ensaldret granåker, uten annen vegetasjon.

48 prosent av de truede artene i Norge lever i skog, de fleste av disse bare i gammel skog og i døende trær.

I planteskog er det biologiske mangfoldet svært lite, dette gjelder både dyr, sopp og planter.

Da store områder ikke har nådd hugstmoden alder, blir nå den gjenværende gamle skogen hugget. I Oslomarka er bare 11 prosent av skogen aldri flatehugget. Livsbetingelsene for mange arter blir dårlige, og det blir for langt mellom hver forekomst til at de kan overleve.

Jan Häusler er leder for Naturvernforbundet i Asker.

Jan Häusler er leder for Naturvernforbundet i Asker.

Foto: TORGEIR STRANDHAGEN

I Oslo kommunes skoger sør for Dikemark er det nylig drevet plukkhugst eller «tynning» av enkelte større trær. Dette er gjort ved at man lager gater hvor man kjører maskinen på hugstavfallet og lar både små og store trær stå igjen.

Vi antar man ikke vil plante eller tynne, men heller basere seg på naturlig tilvekst. På denne måten unngår man store hugstflater og får et mye mer variert skogbilde med trær i alle aldre og løvtrær til elg og rådyr.

Etter 15–20 år kan man komme tilbake og høste flere store trær som da har bedre kvalitet.

Denne skogen mener Naturvernforbundet er godt egnet for friluftsliv fordi den er oversiktlig, lett å gå i og gir mulighet for å plukke sopp og bær.

Vi vil oppfordre andre naturinteresserte skogeiere å gjøre som Oslo kommune.

Her blir det furutrær til storfuglen og hekkemuligheter for andre fugler. Fordi skogbunnen ikke blir så ødelagt, og det er gjenstående trær i alle aldre, vil man også beholde mye av karbonlageret i jorden.

Vi vet Oslo kommune har gjort det samme innenfor Oslos grenser i områder mye brukt til friluftsliv, som ved Frognerseteren og Ullevålseter, og fått gode tilbakemeldinger for dette.

Vi tror denne skogen på Dikemark, sammen med høyereliggende myrområder og skrinn furuskog lenger sør og vest, gir flotte muligheter for rekreasjon og turliv lett tilgjengelig fra Dikemark eller Liertoppen.

Som ved all hugst skal virket kjøres ut, og det har det blitt store kjøreskader særlig i skiløyper og i kraftlinjetraseen.

Det er også grunn til å spørre hvorfor hugsten skal skje på sommerstid og i den våteste perioden? Vi forutsetter at man rydder opp i etterpå, slik at stier og løper blir farbare.

Plukkhugst gir ikke den samme økonomiske gevinsten med en gang, men det man tar ut gir et bidrag, og man kan hugge mer etter kortere tid. Man slipper også kostnader til planting og tynning.

For mennesker og naturen er denne hugstformen mye bedre, og vi vil oppfordre andre naturinteresserte skogeiere å gjøre som Oslo kommune.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.