Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

En klimapolitisk månelanding i ermet?

– Bærum rullet ut den røde løperen, men står fortsatt uten Snøhettas klimatun, skriver innsenderen. Dette oppslaget henger ved eiendommen i Brynsveien 146 på Kolsås.

– Bærum rullet ut den røde løperen, men står fortsatt uten Snøhettas klimatun, skriver innsenderen. Dette oppslaget henger ved eiendommen i Brynsveien 146 på Kolsås. 

FOTO: PRIVAT

Bærum er «klimaklokt», og kommunen erklærer at «Alle deler av bærumssamfunnet … skal mobiliseres» for å nå klimamålene. 

Det er en forbilledlig holdning. For man løser ikke globale kriser på individnivå og oppnår ikke gjennomgripende, umiddelbar endring med mindre «alle» hopper samtidig. Det kreves og forventes politisk regi. 

Men «alle» vil også måtte velge bærekraftig uten overoppsyn. Som et minste krav må omstilling fremstå gjennomførbart, helst enkelt og attraktivt. Man må se synlige eksempler som inspirerer. 

Spørsmålet er om Bærum har en praktisk plan for den mobiliseringen som loves. Å motivere «hele folket» til varig endring av egen livsstil er en grensesprengende ambisjon.

Det er i denne sammenhengen at månelandingen virker relevant som målestokk … Og Bærum hadde én forestående i 2015. Det var i det minste slik ordfører Lisbeth Hammer Krog omtalte Snøhettas klimanøytrale boligtun på Kolsås.

Her var visjonen solid og relevant: Boliger som kan tilby «folk flest» ukomplisert tilgang til en utslippsfri livsstil, genererer et overskudd av selvprodusert energi og bygges med minimale inngrep i naturen. 

Konstruksjonen er modulbasert og kan realiseres hvor som helst i tilpasset format. Den skal kunne rulles på plass og stå ferdig etter noen uker. 

Prospektet fremstår som et gjennomanalysert innovasjonsarbeid og tar for seg hvert bærekraftsmål etter tur. Det viser klimakloke løsninger som noe konkretiserbart og verdiskapende. 

Pilotprosjektet ble bestilt på initiativ fra en privat bæring. Det skulle realiseres på bærumsadresse som et utstillingsvindu mot fremtidsrettet boligpolitikk.

Bærum rullet ut den røde løperen, men står fortsatt uten Snøhettas klimatun. Det forblir uvisst hva som en hindret normal saksbehandling, men det handler neppe om kvaliteten på prosjektet. 

Kommunen nominerte det selv til klim-a og miljøprisen «Klimaklok» i 2019. Uansett årsak, vi er en månelanding fattigere.

I dagens krisekontekst bør slike muligheter være for store til å falle mellom skrivebordsskuffer, avdelinger eller saksbehandlere. Når alle øyensynlig har samme mål, bør ikke saken strande på automatikk i søknadsprosedyre eller ved første kjepphest. 

Da bør det være mulig å finne hverandre i felles ansvar for noe mer essensielt enn reglement og reguleringsplaner, tidsfrister og korrekt utfylte skjema. En effektiv innsats forutsetter allianse på tvers av alle verdens skyttergraver. Om vi ikke kan møtes i felles målsettinger, er det lite håp for klimakampen.

Men kanskje er det lov til å håpe på ny innsats. Vi har nettopp fått et forskningsbasert ultimatum mellom omstilling og ragnarok, og det er valginnspurt. Bærum kan fortsatt rekke å riste en månelanding fra ermet. 

Det sier litt om den generelle prokrastineringen i klimatiltak, at dét fortsatt ville gitt status som foregangskommune, seks år på etterskudd.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.