Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

En gjøkunge av et lovforslag

– Betingelsene for naturforvaltning og samordnet arealplanlegging vil endres dramatisk, skriver innsenderen om forslaget fra kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Foto: KARL BRAANAAS

Fra regjeringen har det kommet forslag til endringer i plan- og bygningslovens paragraf 19–2.

Tilsynelatende kan lovforslaget se uskyldig ut, men det er viktig å være oppmerksom på de negative konsekvensene for hittil grunnleggende prinsipper innen naturforvaltning og helhetlig arealplanlegging.

Konkret dreier lovforslaget seg om å gi kommunene større anledning til å innvilge dispensasjoner. Dette følges opp med forordninger som gir kommunen tilnærmet suverenitet i slike spørsmål. 

Lovforslaget innebærer også innskrenkning i rett til medvirkning i dispensasjonssaker. Hvis dette vedtas, vil betingelsene for naturforvaltning og samordnet arealplanlegging over kommunegrensene endres dramatisk.

I praksis vil det slå ut på flere måter. Det kan for eksempel gjelde en utbyggers søknad om dispensasjon fra gjeldende regulering slik at et urørt naturområde kan brukes til hyttebygging, eller det kan være tiltak som krever dispensasjon fra strandloven.

Dermed svekkes dagens todeling mellom kommune og fylke, som er en sikkerhetsventil for ivaretagelse av hensyn i regionalt og nasjonalt perspektiv. Ved bortfall av regional behandling utgår også muligheten for medvirkning på dette nivået. Lovendringen vil innebære at kommunene etter eget skjønn kan avgjøre om søknaden er av interesse på regionalt eller nasjonalt nivå, i motsetning til nåværende ordning hvor regionale myndigheter automatisk skal involveres etter spesifiserte retningslinjer.

Ved finurlig omgang med ord i den nye lovteksten går hensynet til kommunalt selvstyre på bekostning av innflytelse og myndighet på regionalt nivå. 

Som om dette ikke er nok bortfaller muligheten for å prøve kommunens avgjørelser i domstolene, mens Fylkesmannen blir pålagt å legge mest vekt på kommunens eget skjønn ved klagebehandlingen. Dette siste sies rett ut i Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsnotat, og det er urovekkende at det ikke samtidig redegjøres for mulige uheldige konsekvenser.

Hvordan kunne denne situasjonen oppstå?

Ifølge høringsnotatet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er hensikten å styrke det kommunale selvstyret og redusere statlig og regional detaljstyring, i henhold til Granavoldplattformen.

Det er likevel uforståelig at regjeringen finner det nødvendig med en så omfattende inngripen i forvaltningen, og samtidig svekke grunnleggende demokratiske prinsipper i loven, bare for å svare på denne intensjonen. Langt svakere lut ville temmelig sikkert være tilstrekkelig for trofaste velgere.

Forslaget legger for dagen liten forståelse for overordnet planleggings betydning i arbeidet med å hindre tap av natur, og det nedprioriterer derved det nasjonale ansvaret landet har i klimasammenheng. 

Inntil vi får nasjonale føringer som ivaretar nyorientering i globalt perspektiv blir det en viktig oppgave å forhindre at endringer i plan- og bygningsloven spenner bein under kommende nasjonale strategier for klimaansvar.

Bli med på å stanse denne gjøkungen av et lovforslag. De folkevalgte må ha klart for seg at forvaltning av natur er viktig for oss, på tvers av kommunegrensene.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.