Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

En dugnad for det lokale kultur- og næringsliv

Ulla og Bob Laycock ved Værtshuset på Bærums Verk fortalte i mars om problemene koronapandemien har påført dem. Uten et lokalt kultur-, organisasjons- og næringsliv, hva har vi da, spør artikkelforfatteren.

Foto: Knut Bjerke

«Vi vil jo ikke male det helt svart, men varer dette lenge så går det jo ikke.»

Ordene tilhører en av driverne av Værtshuset på Bærums Verk, og den sterke bekymringen ble formidlet i et intervju med Budstikka i mars. De opplevde fullstendig stopp, og alle bestillinger forsvant, også de etter påske, da de hadde håpet å åpne igjen. Og med vielser og konfirmasjoner utsatt, skaper det usikkerhet om de i det hele tatt kommer i gang igjen.

Værtshuset er selvfølgelig ikke alene om å ha havnet i denne situasjonen. Alle virksomheter som driver innen kultur og servering opplever det samme. Og det stanser ikke der, bortsett fra matforretninger og offentlige virksomheter, er det ingen som går fri. Det permitteres, og i noen tilfeller sies det også opp.

Både Viken og kommunene jobber med å etablere tiltakspakker for å hjelpe næring og kultur gjennom denne ytterst krevende situasjonen. Dette kommer i tillegg til de tiltakspakkene som iverksettes på nasjonalt nivå.

Samtidig tiltar kreativiteten hos dem som har sett virksomheten sin skylles vekk av korona-tsunamien. De forsøker å ta tilbake noe av omsetningen som forsvant, godt hjulpet av innbyggere som gjerne bidrar. Det vipses til og med for kaffekopper og bakervarer man aldri kommer til å fortære.

Myndighetene kaller det en dugnad det som skjer på smittevernsiden, og det er en adferd og kultur vi som nordmenn kjenner godt. Vi løfter i flokk og vi gir vårt bidrag for å nå et mål.

Mer en noen gang vil vi trenge styrken i denne kulturen når vi kommer ut på den andre siden av koronakrisen. Kulturtilbud skal gjenopplives, serveringssteder skal opp å stå igjen og små og store virksomheter revitaliseres. Og for ikke å glemme idrettslagene som har tapt inntekter på avlyste arrangementer og aktiviteter. I det hele tatt, langs hele verdikjeden i våre lokalsamfunn vil det være mange som vil trenge hjelp til å komme seg på fote. Noen vil kanskje aldri klare det, men som samfunn må vi likevel ha som mål at alle skal opp igjen.

Det er en dugnad vi trenger, en samlet økonomisk kraft, som springer ut av lokalsamfunnets «Vi».

Men dette handler ikke om at vi for alt i verden skal reetablere gamle strukturer, fordi intet kan bli som det var. «Man kan ikke stige ned i den samme elven to ganger», slik den greske filosofen Heraklit uttrykte det. Det dreier seg derimot om å få elven til å strømme igjen, åpne opp sluser av erkjennelse om at et sterkt lokalsamfunn er avhengig av et tilsvarende levende kultur- og næringsliv. For uten et lokalt kultur-, organisasjons- og næringsliv, hva har vi da? Nesten bare et skall.

Derfor må vi bli introverte, vi må vende oss innover mot våre lokalsamfunn og spørre; hvordan kan jeg bidra til at kafeen på hjørnet fortsatt lever videre, hva kan jeg gjøre for at idrettslaget mitt skal kunne fortsette sitt viktige arbeid og når kan jeg få muligheten til å oppsøke den lokale kulturscenen igjen?

Det kollektive løftet har aldri vært mer viktig enn nå.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.