Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

En aktiv fritid for barn og unge

– Det er et akutt behov for tiltak for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter, skriver Ragnhild Male Hartviksen fra Spikkestad i Asker kommune, firebarnsmor og stortingsrepresentant for Ap.

– Det er et akutt behov for tiltak for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter, skriver Ragnhild Male Hartviksen fra Spikkestad i Asker kommune, firebarnsmor og stortingsrepresentant for Ap.

Foto: KNUT BJERKE

Barna rammes hardest, når forskjellene øker og familieøkonomien er dårlig. Å snu denne utviklingen var en hovedgrunn for Arbeiderpartiet til å skaffe en ny regjering i fjor høst. 

De gjentatte skattekuttene til de med mye og mest, reduserte bidrag til familier som sliter i hverdagen, som for eksempel brillestøtte til barn, og mangel på reelle tiltak for å utjevne forskjeller, kunne ikke fortsette.

Arbeiderpartiet både så og ser at det er et akutt behov for tiltak for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter. Dette behovet styrket seg gjennom pandemien, med nedstengte tilbud.

Solberg-regjeringens oppfølging gjennom en prøveordning med fritidskort var ikke og er ikke løsningen. 

Kjell Maartmann-Moe (til venstre) og Ivar Granum er gruppeledere for Ap i henholdsvis Bærum og Asker kommunestyre.

Kjell Maartmann-Moe (til venstre) og Ivar Granum er gruppeledere for Ap i henholdsvis Bærum og Asker kommunestyre.

Foto: Karl Braanaas

Med 150 millioner kroner fordelt på 24 kommuner dreier det seg om en svært liten gruppe. Og ikke nok med det: NRKs reportasjer tidligere i år viser at ordningen er tidkrevende, byråkratisk og lite treffsikker. 

Som både Drammen kommune, idrettslag og Frelsesarmeen sa i reportasjen: Tanken var god, men ideen fungerer ikke. Det som trengs, er en pott som kan brukes til det enkelte barn og som kan sikre deltagelse for å reelt bryte utenforskapet.

En oppfølging av denne saken viste også at det var de familier som tjener best og som er mest ressurssterke, som fikk mest penger fra fritidskortet. 

Selv på lederplass i Vårt Land, som også trodde KrF hadde en god idé, vises det 29. mars i år til resultatene og kostnadene. De anbefaler å finne bedre og mer treffsikre løsninger. 

Også Solberg-regjeringens eget strategiutvalg for idrett advarte mot en ordning som fritidskortet. Da Fjørtoft-utvalget la frem sin innstilling sommeren 2017, var dette tydelig. De anbefalte samarbeid mellom den enkelte aktivitet og kommunen for reell hjelp til den enkelte.

At Venstre fortsatt velger å ville løse barn og unges utenforskap med fritidskort, er det bare å undre seg over. Det gjenstår imidlertid også å se at det er noe annet enn ord, all den tid Venstres budsjettforslag i Stortinget ikke har tydet på at man vil bevilge mellom 1,5 og 1,8 milliarder kroner årlig, slik tidligere barneminister Ropstad hevder at prisen er.

Organisasjonene og alle de frivillige som nå strever med å få opp aktiviteten igjen, fortjener å bli lyttet til. De trenger økte frie midler og full momskompensasjon, slik Norges idrettsforbund og Frivillighet Norge har varslet at må til for å kunne aktivisere og inkludere flere. 

Det har også vært Arbeiderpartiets svar, sammen med styrket kommuneøkonomi og særskilte bevilgninger til bruk for inkludering i organisasjonslivet. 

I tillegg har vi valgt å følge opp ordningen med gratis utlån av idretts- og fritidsutstyr gjennom Bua-ordningen. Det har vi gjort fordi det senker terskelen for fysisk aktivitet, det inkluderer og dessuten er smart miljømessig.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.