Aldersdiskriminering truer demokratiet

ELDST: Halvdan Skard (Ap) er 78 år og eldst i Bærum kommunestyre denne perioden.

ELDST: Halvdan Skard (Ap) er 78 år og eldst i Bærum kommunestyre denne perioden. Foto:

Av

I et velfungerende demokrati bør man ha valgte representanter i styre og stell som er et tilnærmet speilbilde av befolkningen.

DEL

For å sikre at alles behov, ønsker og rettigheter blir ivaretatt på en god måte, er det nødvendig med folkevalgte som identifiserer seg med de ulike interessegruppene i samfunnet.

I tillegg er det viktig at representantene har god geografisk spredning og en demografisk fordeling som er representativ for befolkningen (spesielt hva angår alder og kjønn).

På likestillingsområdet har Norge vært et foregangsland når det gjelder å sikre kvinner representasjon og medbestemmelse i våre folkevalgte organer.

Vi kan være stolte av kvinneandelen på Stortinget, i regjering, på fylkestingene og i de ulike kommunestyrer.

Dette er oppnådd gjennom tydelig formulerte målsettinger. De nødvendige tiltak for å få dette til er gjennomført med bred støtte i folket.

Når det gjelder å sikre at de ulike aldersgrupper i befolkningen er godt representert i de styrende organer, har vi ikke vært like flinke.

Spesielt seniorer er en sterkt underrepresentert gruppe i politikken.

At vi eldre må mobilisere, kommer tydelig frem hvis vi ser på alderssammensetningen i Stortinget.

Til tross for at cirka 20 prosent av landets voksne befolkning er 67 år eller eldre, er det kun 3 av Stortingets 169 innvalgte representanter som er over 67 år (det vil si mindre enn 2 prosent).

Denne skjeve aldersfordelingen diskriminerer eldre og utgjør et demokratisk problem.

Heldigvis er det bedre aldersfordeling i den politiske styringen av mange kommuner.

I Bærum for eksempel vil 10 av 51 representanter i kommunestyret ha fylt 67 år i løpet av kalenderåret 2018 – hvilket er godt i samsvar med alderssammensetningen i kommunen.

At seniorer er så godt representert i Bærum kommunestyre i denne valgperioden, er ingen selvfølge.

På partienes valglister til kommunevalget i 2015 var det for få seniorer på de øverste «sikre» listeplassene hvor kandidatene gis et stemmetillegg på 25 prosent (med valglisten for Bærum Ap som et hederlig unntak).

Bærums velgere ville det imidlertid annerledes. Flere av de seniorer som ikke nådde opp i nominasjonsprosessene, mottok personstemmer fra Bærums velgere.

Denne inngripen fra velgerne har sørget for, som nevnt ovenfor, at seniorer er rimelig godt representert i Bærums politiske ledelse i denne valgperioden.

Nå er nominasjonsprosessene for kommunevalget høsten 2019 i gang i de fleste partier.

Selv om velgerne har betydelige muligheter til å påvirke partigruppenes personsammensetning i kommunestyret, mener Senior Norge Bærum at de politiske partiene i Bærum må ta ansvar i nominasjonsprosessene – slik at kommunen får utnyttet den ressurs som Bærums seniorer representerer.

Man får ikke seniorer inn i posisjoner hvor de kan bidra med sine kunnskaper og erfaringer dersom de ikke blir satt på valglistene.

Senior Norge Bærum oppfordrer derfor alle eldre i kommunen til å bruke sitt politiske engasjement på en aktiv måte, slik at de er med på å fremme eldre kandidater i de nominasjonsprosesser som nå starter opp i de politiske partiene.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Samfunnet trenger seniorers kompetanse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags