Dette gjøres vel vitende om at prosjektet innebærer betydelig utvidelse av veikapasiteten.

I sin iver etter å miljøstemple E18 neglisjerer stortingsrepresentanten en viktig sammenheng:

Utvidet veikapasitet gir flere privatbiler, uforandret kø og dermed økt utslipp.

Les Bente Stein Mathisens innlegg her: Den nye miljøveien

Vil du svare på dette innlegget? Send inn leserbrev her

Sammenhengen mellom veikapasitet og privatbilisme er grundig dokumentert gjennom lang tids trafikkforskning i mange land. Dette hopper Høyre-representanten elegant over når hun skriver om «noen tilfeldige trafikkforskere» som «prøver å stikke kjepper i hjulene for dette viktige prosjektet».

Trafikkforskerne uttaler seg om folks tilbøyelighet til å bruke bil når kapasiteten utvides. Dette er noe vi alle sammen kjenner fra egen hverdag:

Er det lett og forutsigbart å kjøre bil og få bilen parkert ved endepunktet, er det stor sannsynlighet for at vi velger bil fremfor kollektiv transport.

Hvis, derimot, veikapasiteten for privatbiler er begrenset med kødannelser, så velger vi mer sannsynlig et kollektivt fremkomstmiddel.

Les også: Trafikk og politikk

Utvidet veikapasitet vil bli fylt opp til det oppstår et nytt likevektspunkt mellom ulempen ved å kjøre bil i kø og ulempen ved å reise kollektivt.

Ifølge Stein Mathisen skal vi heller stole på Statens vegvesen. Hele det politiske lederskapet i Høyre og Arbeiderpartiet stoler på Statens vegvesen. Statens vegvesen anbefaler en full utbygging av E18, og da er det den beste løsningen.

Her underkjenner stortingsrepresentanten et viktig forhold: Statens vegvesen legger frem sine anbefalinger basert på et oppdrag fra politiske myndigheter.

Tidlig i prosessen utarbeidet Statens vegvesen flere alternative løsninger – også en mindre ambisiøs og mindre kapasitetsutvidende løsning. Denne løsningen er senere luket bort i den politiske prosessen.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Statens vegvesens oppdrag er å bygge mer vei. Her er det grunn til å minne om litt historikk.

Utvidelse av E18 har stått på dagsordenen i et par tiår. Bakover i tid var dette enkelt å argumentere for: Flere biler krevet utvidet vei. Utfordringen var først og fremst finansieringen.

Etter hvert oppsto det visse politiske forlik og Oslopakker, som muliggjorde en finansiell basis for prosjektet. I løpet av denne tiden har miljøbevisstheten i deler av folket økt, og det er mobilisert en viss motstand.

Motstanden har fått støtte fra klimaforliket, som slår fast at «veksten i persontrafikken inn mot de store byene skal skje kollektivt eller med sykkel og gange».

Som svar på denne motstanden opplever vi nå en fantastisk dreiing av retorikken fra dem som ønsker full gass i E18-utvidelsen. Det snakkes ikke lenger om kapasitet og utvidelse for at «alle» skal kunne kjøre «køfritt».

Nå snakkes det bare om miljø, kollektivtransport og sykkelveier og, nærmest ved et under: Det skal ikke komme flere privatbiler!

All denne «snille» retorikken er klistret på et prosjekt som etter sitt utgangspunkt og idé er kapasitetsutvidende, og dermed utslippsfremmende – stikk i strid med klimaforliket.

Når dette er sagt er det også flere gode egenskaper ved det foreslåtte veiprosjektet:

Det er lett å slutte seg til tunneler under/forbi Asker sentrum og Sandvika.

Det er også udelt fornuftig å skape mer sammenhengende bussfiler.

En sammenhengende sykkeltrasé er meget kjærkommen.

NB: Disse elementene i et nedskalert E18-prosjekt kan gjennomføres uten at kapasiteten for privatbiler utvides. Hertil kommer at det kan påregnes innsparinger til beste for andre miljøtiltak.

Til slutt: Jeg underkjenner ikke Statens vegvesens fagkunnskap. Jeg bare påpeker at man der arbeider under et politisk oppdrag. Kritiske røster i Vegvesenet når ikke frem til offentligheten. Her ligger trafikkforskerens privilegium og vår demokratiske forsikring.