Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

E-Fnatten

Tor Smaaland kan ikke forestille seg noe særlig mer ineffektivt enn en motorveikø med én person i hvert kjøretøy.

FOTO: KARL BRAANAAS

Jeg begynner med begynnelsen. Det er sjeldent dumt: Jeg tilhører den generasjonen som på vei fra Eiksmarka til Tigerstaden Oslo satt spent i baksetet, mens fatter'n etter en times køsitting i Vollsveien rykkvist fil for fil, med høflige nikk til venstre, snirklet sin sølvfargede Opel Rekord tvers over Drammensveiens løp fra Oslo til motsatt side, og så full fart inn mot hovedstaden.

Når han kom flygende hjem fra forretningsreiser fra det store «Utlandet», kranglet mutter'n seg inn i køen ved Lysaker, og kronglet seg inn i vestre felt for å ta fatt på broen over til Fornebu som jeg mener meg sikker på ble anlagt nærmest over natten av hærens ingeniørkorps.

Jeg er imidlertid for ung til å ha lyttet til Oslos legendariske byplansjef Harald Hals (1876–1969) som den ene dagen uttalte at det aldri ville bli nødvendig å regulere smågatene ved drabantbyene på den nye østkanten av Oslo så brede at det var plass til bilparkering, «for innflyttere dit ville aldri få råd til bil», for så dagen etter hevde at biltrafikken gjennom Lysaker ville passere 100.000 innen 1980. Han bommet bare med tyve år. Og fryktelig mange manglende parkeringsplasser.

Jeg har imidlertid vokst opp i en tid der grunnregelen om all trafikkplanlegging ble hetende «jo bredere veier, jo bredere veier» ganske enkelt fordi jo mer og bredere du tilrettelegger for biltrafikk, jo mer øker trafikken. Du vil altså aldri lykkes med å bygge deg vekk fra økende biltrafikk og kork, like lite som du vil lykkes med å slukke et bål med bensin.

Og så er jeg blitt omtrent så gammel nå at jeg får ganske mye mer enn fnatt av å sitte i kø på en motorvei. Jeg har faktisk ikke fantasi nok til å forestille meg noe særlig mer ineffektivt enn en motorveikø med én person i hvert kjøretøy.

Jeg klarer så vidt å følge med på hvor fort arbeidslivet, internettet, økonomiene, miljøbevegelsene, opinionen og alle andre krefter som beveger samfunnet vårt endrer seg. Jeg føler meg imidlertid ganske sikker på at mye blir svært annerledes fremover enn tiden der svære motorveier mot bysentra var løsningen.

Men jeg er ikke blitt eldre enn at jeg aner en utvikling av samfunnet vårt der de beslutningene vi fatter i dag, må tas på vegne av hva barna og barnebarna våre skal leve med. En bredere og mer effektiv E18 for å løse opp dagen bilkøer er neppe veien å gå. Fremtiden vil nådeløst dømme nåtiden om vi gjentar fortiden feil.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.