Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Dyremishandling angår oss alle

Katten Tarzan var ikke seg selv etter å ha fått halen ødelagt etter en tur i nabolaget på Kolsås. – Vold mot dyr er dessverre ikke uvanlig i Norge. Dyrs rettsvern trenger et løft, skriver innsenderen.

Katten Tarzan var ikke seg selv etter å ha fått halen ødelagt etter en tur i nabolaget på Kolsås. – Vold mot dyr er dessverre ikke uvanlig i Norge. Dyrs rettsvern trenger et løft, skriver innsenderen.

Foto: TRINE JØDAL

Budstikka skriver 15. juni om omplasseringskatten Tarzan som ble funnet med sønderrevet hale etter en kort tur utendørs. 

Familien måtte ta farvel med sitt nye familiemedlem som følge av grov vold.

Vold mot dyr er dessverre ikke uvanlig i Norge. Stadig vekk hører vi om dyr som utsettes for grov vold, blant annet katter, svaner og høner. 

Ofte blir slike handlinger også filmet og delt i sosiale medier til underholdning for andre. Slik oppførsel viser manglende respekt for levende individer og er en direkte trussel mot både dyr og mennesker.

Dyrebeskyttelsen Norge og våre lokalavdelinger anmelder flere saker hvert år som involverer grov mishandling og drap av dyr. Det er viktig at slike hendelser ikke får gå upåaktet hen. Familien til Tarzan har nå valgt å anmelde saken til politiet.

Fellesnevnere for slike voldssaker er at hendelsene sjeldent blir etterforsket av politiet. Vi har en god dyrevelferdslov i Norge, og dersom dyrene er ID-merket, kan lovverket brukes effektivt.

Dyrs rettsvern trenger et løft, og obligatorisk ID-merking kunne bidratt positivt i så måte. Det er også viktig at åstedsgranskning og obduksjon av eventuelt døde dyr blir en naturlig del av arbeidet utført av politi og veterinær.

Annette Bjørndalen Søreide er kommunikasjonsrådgiver i Dyrebeskyttelsen Norge.

Annette Bjørndalen Søreide er kommunikasjonsrådgiver i Dyrebeskyttelsen Norge.

Foto: Anne K. Harkestad

Vår organisasjon etterlyser derfor både obligatorisk ID-merking, en strengere håndheving av gjeldende regelverk og at påtalemyndigheten i større grad benytter seg av dette.

Oppklaringsprosenten i dyrevelferdssaker er svært liten, og i de få sakene som faktisk kommer så langt som til en rettssak, er det påfallende lave straffeutmålinger.

I årenes løp har det blitt godt kjent at det finnes en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Dette betyr at i husholdninger der dyrene mishandles, vil mennesker stå i faresonen, og der mennesker mishandles, vil dyrene stå i faresonen. 

I saker hvor ville dyr eller andres dyr er offer, kan det finnes en historikk med voldsbruk i husholdningen til voldsutøveren.

En voldshandling, uavhengig av om den rammer dyr eller mennesker, må tas på største alvor. Handlingen til ungdommen som sparker hunden eller klipper halen av katten, kan ikke bortforklares som ungdomsstreker. 

Risikoen for at et annet dyr, en fremtidig partner eller barn også blir kjent med mishandlingens verden, gjør at vi som samfunn må gripe inn.

For å hjelpe alle de som lever i frykt for fysisk og mental mishandling hver dag, må vi alle samarbeide for å gjøre livet til disse dyrene og menneskene bedre. 

Vi må alle være den brysomme «nabokjerringa» som melder ifra når vi mener noe er galt.

Dersom du mener noen utsettes for fysisk eller psykisk mishandling, er det viktig at du sier ifra. Kontakt Mattilsynet, barnevernet eller politiet slik at dyr og mennesker som lever i en voldelig hverdag, kan få et nytt liv.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.