Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Dyre boliger og store forskjeller - en politisk villet handling?

Tidligere direktør i Bærum kommune, Hans Kristian Lingsom, får støtte for sitt utspill om rimelige boliger i dette innlegget.

Foto: KARL BRAANAAS

Tidligere direktør i Bærum kommune, Hans Kr. Lingsom har et tankevekkende og treffende innlegg i Budstikka om «Rimelige boliger – en politisk spøk?». Han avslutter sitt innlegg med at lokalpolitikere må slutte å snakke om rimelige boliger når de ikke er villige til å bruke den makten de faktisk har.

Jeg har vokst opp i Bærum. Da vi etablerte oss, flyttet vi til Rykkinn i 1977 sammen med tusenvis av andre fra kommunen. Vår leilighet på Rykkinn hadde et innskudd på kr 22.000,- . Dette ble betalt av oppsparte midler fra «Skattefri Banksparing». Dette var en drøm og er selvfølgelig milevis unna dagens prisnivå og finansieringsmulighet. Jeg erkjenner at vi har vært heldige og har hatt gode jobber og derfor bor meget bra i Asker i dag. Men som Lingsom skriver, er forskjellen i dag enorm på boligmarkedet både i Bærum og i «gamle» Asker.

Da våre tre barn etablerte seg for mange år siden, ville de ikke hatt mulighet til å kjøpe egen bolig uten betydelig egenkapitalfinansiering fra oss som foreldre. Selvfølgelig trekker dette boligprisene opp, men de fleste av oss hjelper våre barn dersom vi har økonomi til dette.

Dette er på mange måter en lykkelig sirkel for de innenfor, men en uoppnåelig drøm for de med normale og lave inntekter

Det at flere og flere med normal inntekt ikke har mulighet til etablere seg der de er oppvokst og/eller har sitt arbeid, er en villet handling fra lokalpolitikere både i Bærum og i Asker.

Begge kommuner har en stor andel lønnsmottakere med høy og til dels svært høy inntekt. Dette gir igjen betydelige skatteinntekter til kommunene med de fordeler det gir for oss som er så heldige å bo i disse kommunene. Folk med høy inntekt stemmer som regel konservativt, noe som sikrer politisk stabilitet og de samme politikere makt år etter år. Våre ordførere sitter i sine jobber til de går av med pensjon. 

I slike «lykkeland-kommuner» vil det for de fleste av oss være trygt og godt å bo, og når prisene på boliger stiger raskere enn den generelle lønnsveksten, vil ytterligere flere med høye inntekter flytte til kommunen og bidra til enda høyere skatteinntekter. Dette er på mange måter en lykkelig sirkel for de innenfor, men en uoppnåelig drøm for de med normale og lave inntekter som ønsker å bo i den kommunen hvor de har sitt arbeid.

Så lenge jeg har levd har denne debatten gjentatte ganger vært reist. Mange har kommet med ulike forslag til hvordan vi kan bygge billigere og smartere, og dermed ta være på den yngre generasjon som vi er helt avhengig av for at vårt arbeidsliv skal fungere. Men til de av dere som må kjøre mange mil for å komme på jobb på våre sykehjem eller til alle våre handelssteder – dere vil også i fremtiden måtte bo langt utenfor kommunegrensen - nettopp fordi vår politikere verken har ønske om eller vilje til å skape og utvikle et mer rettferdig boligmarked hvor andre egenskaper enn bare inntekt er avgjørende. 

Vi som er innenfor kan kose oss videre - og hvert år øke vår boligformue med store beløp – og dessverre være vitne til at forskjellene bare vil øke de kommende år.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.