Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Det vi aldri må glemme

Avdelingsdirektør Per Olav Torgnesskar (til venstre) i MiA (Museene i Akershus) på Grinimuseet med stortingspolitikerne (videre fra venstre) Carl-Erik Grimstad (V), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Himanshu Gulati (Frp) og Kristin Ørmen Johnsen (H). Stortinget har bevilget 1 million kroner som skal brukes til ferdigstilling av museets faste utstilling og bygging av et flerbruksareal.

Avdelingsdirektør Per Olav Torgnesskar (til venstre) i MiA (Museene i Akershus) på Grinimuseet med stortingspolitikerne (videre fra venstre) Carl-Erik Grimstad (V), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Himanshu Gulati (Frp) og Kristin Ørmen Johnsen (H). Stortinget har bevilget 1 million kroner som skal brukes til ferdigstilling av museets faste utstilling og bygging av et flerbruksareal.

Foto: TRINE JØDAL

I året som nå er i ferd med å ebbe ut, har vi sett, hørt og lest mye om andre verdenskrig. Det er ikke så rart ettersom det i år er 80 år siden Norge ble okkupert og 75 år siden landet ble frigjort. Interessen for den omstridte tv-serien Atlantic Crossing med scener fra Skaugum og den intense debatten om boken «Hva visste hjemmefronten?» viser tydelig at nordmenns interesse for og engasjement for andre verdenskrig er betydelig. I Budstikka har spalten «75 år siden» på sistesiden daglig bragt dagens lesere glimt fra fredsåret 1945.

Men det tynnes kraftig i rekken av personer som opplevde krigen, og det vokser opp nye generasjoner som hverken har foreldre eller besteforeldre som kan fortelle om hvordan det var å leve i Norge under andre verdenskrig. Derfor er det svært gledelig at regjeringen nå har bevilget 1 million kroner til Grinimuseet samtidig som Bærum kommune har mer enn doblet driftstilskuddet til museet de to neste årene.

– Vi er nødt til å opplyse kommende generasjoner om denne mørke delen av krigshistorien fra vår egen bakgård, uttaler kulturpolitisk talsmann for Fremskrittspartiet på Stortinget, Himanshu Gulati. KrFs kulturpolitiske talskvinne Jorunn Gleditsch Lossius håper Stortingets ekstraordinære bevilgning til Grinimuseet vil sørge for at flere norske ungdommer blir oppmerksomme på krigshistorien i eget land og at skoleklasser fra hele landet vil besøke Grinimuseet for å lære om hva som foregikk i Norge under krigen. Dette er ord vi gjerne stiller oss bak.

Nesten 20.000 personer satt som fanger på Grini under krigen. De aller fleste nordmenn, men også folk fra 18 andre nasjoner. 786 Grini-fanger døde, de fleste etter at de var sendt til Tyskland, men enkelte ble skutt like utenfor fengselet. Minnesmerker er satt opp på både Øvre og Nedre Rettersted like ved Grini.

Grinimuseet har for tiden ikke ordinære åpningstider og gjennomgår en oppgradering. I juni 2021 er det 80 år siden de første fangene ble sperret inne, og det skal markeres med åpning av en «ny og moderne» Grinibrakke. Målet er at hele 7.000 skoleelever skal besøke museet i løpet av skoleåret 2021/22.

Nordmenns interesse for og engasjement for andre verdenskrig er betydelig.

«Vi blir aldri ferdig med 2. verdenskrig», lød overskriften i et leserinnlegg i Budstikka denne måneden. Det bør vi heller ikke bli. Erfaringene fra den tiden bør vi og nye generasjoner ta med for å unngå at vi noen gang havner i samme situasjon igjen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.