Skip to main content

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Det man mister i iPad-skolen

ARTIKKELFORFATTER: Lektor Peter A. Stivang ved Mølladammen skole skriver om utfordringene ved bruk av iPad som læringsverktøy.

iPad-prosjektet i Bærum kommune, og nå etter hvert også i andre kommuner, er spennende.

Hver elev har fått sin egen iPad til låns av kommunen, og undervisningsapper, kamera og enkle former for deling gir muligheter for spennende og kreative undervisningsmetoder.

Det er et privilegium å få undervise i én-til-én-skolen; der hver elev har sin egen digitale device. Men som jeg skrev i min kronikk 4. februar Distraksjonsverktøyet i Bærumsskolen , mener jeg at en iPad med fri nettilgang og fri apptilgang fungerer like mye som et distraksjonsverktøy som et læringsverktøy.

Jeg har for eksempel sluttet å lese lengre tekster digitalt i mitt klasserom.

Hvorfor? Jo, av den enkle grunn at mange av elevene faktisk ikke er i stand til å lese lengre tekster på læringsbrettet sitt.

Sitat Stivang

De kan lese blogger og kortere tekster på iPad, men klarer ikke å holde konsentrasjonen oppe når de leser noveller eller artikler i aviser.

Én elev kan henge seg opp i iPadens zoom-egenskaper og bli sittende og zoome inn og ut de 10-20 minuttene det tar å lese teksten læreren har valgt ut. En annen kan bli opphengt i «fargestiftene» pdf-formatet gir tilgang til, og blir sittende og tegne Hitler-barter på personene som er avbildet i teksten, mens andre blir distrahert av pushsignaler som dumper inn hvert andre minutt.

Og med stor sannsynlighet blir noen fristet til «å hoppe» av teksten og heller svitsje over til sitt foretrukne medium.

Har du fått med deg denne bakgrunnsartikkelen?

På høyskole og universitet venter det mange tusen sider pensum i papirbaserte og/eller digitale kompendier og papirbøker i alle fag. Ett semester rommer noe slikt som 3000 sider for førsteårsstudentene. De faglig sterkeste blant mine elever kommer til å spise dette pensumet til frokost når den tid kommer.

Men de elevene som sjeldent opplever å trenge dypt inn i en tekst, nå også fordi de stadig blir distrahert av sitt eget læringsverktøy, er jeg redd ikke vil ha en sjanse til å komme seg igjennom slike mengder med tekst i fremtiden.

Les innlegget fra lærerne som støtter iPad:

Og det er alarmerende, fordi det antyder at iPad kan være med på å forsterke de faglige og sosiale forskjellene i skolen og i samfunnet. Og det er jeg ikke med på. Vi må vokte oss vel for å ikke ofre et mindretall av elevene til fordel for majoriteten i den norske enhetsskolen.

Jeg frykter at iPad og det heldigitale klasserommet truer evnen til å trenge dypt inn i en tekst hos mange av elevene; i hvert fall inntil lærerne blir kurset i helstøpte didaktiske digitale opplæringsmetoder i lesing. Jeg har foreløpig ikke fått tatt del i noe slikt kurs som norsklærer i regi av min kommune, og det skuffer meg.

Jeg er selvsagt klar over at lærebøker i papir mangler dynamikken de digitale lærebøkene tilbyr, og at papirbøker fort blir utdatert. Men i norskfaget er tekstkompetanse i papirform særs viktig for elevenes lesekompetanse, og derfor slår jeg nå et slag for papirboken i dette faget.

Debatten om digital lesing vs. lesing på papir i skolen håper jeg nå kommer for fullt forut for den nye læreplanen som blir gjeldende fra og med høsten 2020.

Les flere nylige innlegg i debatten om nettbrett:


Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler