Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Det finnes ingen gratis skolelunsj …

Arbeiderpartiets Kjell Maartmann-Moe driver valgkamp på gratis skolelunsj. Han viser til en undersøkelse som viser at et flertall av alle partiers velgere ønsker noe sånt. For en som har litt kjennskap til meningsmålinger, virker dette som en selvfølgelighet – det er nesten ingen grenser for hva folk ønsker seg hvis noe er gratis.

I Norge har over 95–97 prosent med seg matpakke på skolen og vi diskuterer da et relativt lite problem, men som kan bli dyrt å løse. Maartmann-Moe tar det for gitt at alle vil spise en gratis skolelunch. Dette er naturligvis ikke korrekt. Barn og ungdom er kresne dyr som ikke spiser det som blir satt foran dem. I England som jeg kjenner godt spiser ca. 10 prosent ikke sin skolelunch. I Finland er det gjort undersøkelser på dette og her viser det seg at inntil 60 prosent en eller flere ganger per uke ikke spiser sin gratis skolelunch. (National Institute for Health and Welfare Survey 2018). Undersøkelsen gjelder 14 til 15 åringer – en aldersgruppe som er med i Arbeiderpartiets planer. Enda mer interessant er det at i de kommunene som satser mest penger per måltid så er det færrest som spiser skolemåltidet. Dette betyr sannsynligvis at den sunneste maten spises minst og muligens blir kastet selv om undersøkelsen ikke sier hva som skjer med maten de unge ikke vil spise på skolen.

Arbeiderpartiets forslag er lite egnet til å få mat i de siste få prosentene som ikke har med seg matpakke, det vil sannsynligvis føre til at færre spiser sunn mat midt dagen. Matpakka er skreddersydd til den enkelte bruker når det gjelder lyst og smak, allergier og religion. En Arbeiderparti representant fra Asker uttalte nylig at et skolemåltid godt bare kunne være et par skiver med salami. Det virker helt fjernt – salami lages stort sett av svinekjøtt, som svært mange ikke spiser av religiøse grunner og er fett, salt og usunt.

Leve den norske matpakka – hjemmesnekret til eget behov og lyst – bra for barna. I tillegg sparer den Bærum kommune for penger den kan bruke på helse, skole og eldreomsorg.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.