Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Derfor drar jeg ikke lenger på Stabæks bortekamper

Det er kanskje ikke så rart at tilstrømningen svikter når de mest dedikerte «stamkundene» ikke lenger føler seg velkommen, skriver Stabæk-supporter Richard Jansen.

Foto: ULF HANSEN

For meg er 1. juni 2008 en merkedag. Da var jeg på Fredrikstad Stadion på kampen FFK – Stabæk. Der ble jeg tatt imot som en antatt terrorist.

Kroppsvisitasjonen som ble gjennomført sto ikke tilbake for hva en må forvente hvis en prøver å gå om bord i et American Airlines-fly i Tel-Aviv med langt skjegg, og «I love Osama bin Laden» på T-skjorten. Siden har jeg aldri vært på borteseksjonen på Fredrikstad Stadion. Dette var også starten på slutten på min tid som reisende bortesupporter i eliteserien.

Senere samme år var jeg på cupkamp i Skien. Som NFF-delegat. Bortelaget hadde da med fire sikkerhetsfolk for å passe på sine egne supportere. Siden det var sommer og fortsatt skoleferie besto bortesupporterne av 50–60 personer. Stort sett barnefamilier på hytteferie i Grenlands-området. 

Jeg antydet for sikkerhetssjefen til bortelaget at dette kunne fremstå som litt «overkill». Han var ikke enig.

Det var veldig varmt denne dagen i Skien. Likevel sto tre av bortelagets egne vakter – med ryggen mot kampen i 120 minutter – iført sort dress, pilotbriller og med synlige ørepropper til internkommunikasjonen. Den siste vakten trålet hvileløst rundt på borteseksjonen på jakt etter mistenkelig oppførsel. Jeg antydet for sikkerhetssjefen til bortelaget at dette kunne fremstå som litt «overkill». Han var ikke enig.

Kun én gang har jeg opplevd å bli fysisk angrepet på fotballkamp. Det var ikke veldig alvorlig, bare litt ubehagelig. Det skjedde i en VIP-boks på Ullevaal Stadion under en kamp mellom Vålerenga og Stabæk. Det var helt tilbake i 2003. Enga ledet 2–0 til pause og hadde full kontroll. Jeg var i losjen til Euro-Pay, sammen med en haug med folk som holdt med VIF. Så scoret Tommy Stenersen for Stabæk i det 52. min. Håpet var tent. Tommy satte sin andre for dagen i det 90. minutt. Jeg jublet, og ble sporenstreks utsatt for hardhendt behandling fra en av VIF-gutta. Tror han var fra DnB. Det var bare bankfolk i losjen. Den gangen bestemte jeg meg for at det er mye hyggeligere (og tryggere) å se kampene fra supporterseksjonen. Der holder jo alle med det samme laget.

Det gikk fint i mange år – inntil sikkerhetshysteriet hos enkelte klubber tok overhånd.

Nå er det flere år siden sist jeg så Stabæk spille borte i Eliteserien – på stadion. Det er faktisk mye mer bekvemt å se de kampene på TV. Helst på Onkel Blaa, for da får en med seg litt stemning også. På Onkel Blaa slipper du at alle kroppens hulrom blir visitert før du får komme inn. Du kan drikke øl under kampen, og det er ingen småbarnsfamilier en må ta hensyn til.

Hør Richard Jansen i Budstikka-podkasten En skaal på Blaa

Fortsatt mener jeg fotball er best på stadion, men jeg velger altså bort Eliteserien. Det er mye hyggeligere å se Stabæk J15 slå Heming 6–1 i kulda på Nadderud Kunstgress 1, eller se gutta spille seriekamp i 3. divisjon. I Toppserien er det helt konge å reise på bortekamp. Der er det så få tilskuere at alle blir tatt imot som velkomne gjester. Dessuten er selve fotballen bedre og mer underholdende enn mye av det vi får servert i Eliteserien. Det siste er selvsagt subjektivt og kan jo henge sammen med at den totale atmosfæren er så mye hyggeligere.

Det klages over at publikum svikter Eliteserien. Klubbene, Norsk Toppfotball og Norges Fotballforbund er bekymret. Det er kanskje ikke så rart at tilstrømningen svikter når de mest dedikerte «stamkundene» ikke lenger føler seg velkommen.

Innlegget ble først publisert på artikkelforfatterens Facebook-side.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.