Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Den usynlige faren

Vi lærer barna våre å passe seg for biler i trafikken, lek med ild, ikke bade i sjøen alene, ikke smitte andre når en er forkjølet. Alle disse farene er synlige, nå må barna være redde for et usyngelig virus. De får ikke lengre gå på skolen eller leke med vennene. De kan ikke drive yndlingssporten eller invitere til fødselsdagsselskap. For de voksne er utfordringene store: fravær fra jobb, økonomiske bekymringer og kravet til å være gode foreldre. Troen på at dette bare skal vare en kort stund, sloss mot vissheten om at mye kan endres.

Hverdagen vår ble brått endret da vi skjønte at koronaviruset ikke bare omhandlet Kina. I dag er vi midt inne i en pandemi, som nærmest usynlig, angriper mennesker i alle verdens land. De fleste av oss har vært spart for alvorlige, smittsomme sykdommer.

For våre besteforeldre var smitte en realitet. Tuberkulosen traff nok mest de fattige i samfunnet, men den traff i alle sosiale lag. Under krigen drev min far et lite småbruk. I uthuset var plass for en ekstra madrass, men omstreifere hadde gjerne en stygg hoste. Min far og eldre søster ble smittet av tuberkulose.

Svigermor var svært redd for smitte. Familien bodde på Lysaker da hun fikk sin første sønn. Hun var alltid nøye med hygienen og tok på seg en hvit frakk når hun stelte den lille. Da sønnen ble litt større hadde hun alltid en gryte med kokendevann på ovnen. Hver gang en leke falt på gulvet, måtte den først avidentifiseres i gryte. Senere ga hun aldri sine barnebarn plysjleker, men leker av tre. Noe til ettertanke i dagens viruskamp.

Da hiv- og aidsepidemien kom til Norge på 80-tallet skapte det enormt redsel både hos menige og helsepersonell. Sykdommen smittet gjennom kroppsvæsker. Alle var i faresonen, spesielt var homofile utsatte. Ved utgangen av 2018 lever 37,9 millioner mennesker med hiv. I dag har de fleste tilgang på behandling og en regner at de fleste kan bli friske.

Norge har fra tid til annen hatt ulike influensaepidemier, de eldre er spesielt utsatt for lungebetennelse. Den umiddelbare dødsårsak er for svært mange pasienter svikt i respirasjonsorganene. Bakenforliggende årsaker kan være sykdommer som hjertelidelser, kreft og langtommen aldringsprosess.

I vår moderne tid, hvor vi reiser fra verdensdel til verdensdel, hjelper det lite med nasjonale proteksjonisme. Vi må lære av hverandre. Mennesket er et omstillingsdyktig. Nå blir vi alle utfordret. Skal vi komme styrket ut av denne «krigen», må vi ikke være oss selv nok. Det kan virke vanskelig å vise omsorg og nestekjærlighet, til familie og venner som er i karantene. Ingen burde oppleve at de ikke har noen som bryr seg om dem med dagens teknologi: Skype og face-time på datamaskin, laptopper og mobiletelefoner. Vi må prioritere å besøke personer som ikke behersker slike hjelpemidler. Med enkle hygieniske råd kan vi unngå eventuell smitte.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.