Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Den som roper i skogen

– Blir det ryggen til elgen, eller trikkeskinner til vinteren? spør innsenderen.

– Blir det ryggen til elgen, eller trikkeskinner til vinteren? spør innsenderen.

Foto: ASLAK WØIEN AUGEDAL

Tor Dølvik og Arne Dolven har i sine innlegg av henholdsvis 30. november og 3. desember satt fokus på en sak som fortjener mer oppmerksomhet og handling fra Budstikka og Skiforeningen:

Mulig tap av den fantastiske muligheten det er å gå på ski i preparerte spor mellom Vestmarka og Nordmarka, over Sollihøgda. Med familien, alene i måneskinn, som grenader. De vintrene det er snø nok.

Herrene Dølvik og Dolven kan vise til lange tradisjoner for bruken av traseen og empiri fra Hedmarken: Den som vil, får det til.

Den som roper i skogen, får ikke alltid svar. Dette gjelder særlig om du står på en myr mellom Mikkelsbonn og Sollihøgda. Dette bidrar til å gjøre saken uforståelig.

Hva er problemet, og kan det løses? Er det en midlertidig innretning? Er det en del av Sollihøgdas overordnede isoleringsplan? En ny generasjon grunneieres syn på bruk av utmarken?

Er det oppdaget kulturminner? Salamander eller rumpetroll i myrene? Bitterhet eller annet vondt blod? Har noen mista nøkker'n til bommen?

Vi som roper i skogen og ikke får svar, kan fort glemme at det er (minst) to sider av en sak. Når årsaken er diffus, er det vanskelig å slå seg til ro med at det ikke finnes en løsning skogeier(e), natur og skiløpere kan leve med.

Blir det ryggen til elgen, eller trikkeskinner til vinteren? Der det er snø, kan det finnes en vei. Snøen kommer.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.