Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Den lokale innflytelsen svekkes

Leder i Vellenes Fellesorganisasjon, Erik Sennesvik, er kritisk til flere av endringene som foreslås i den nye plan- og bygningsloven.

Foto: SONIA JENSEN

Er det tid for å snu i saken om plan- og bygningsloven?

Høyres gruppeleder i Bærum kommunestyre, Morten Skauge, og nestleder i planutvalget, Elisabeth H. Gjølme, er glad for forslag til endringer av plan- og bygningsloven. Det styrker det lokale selvstyret, sier de. Men det styrker også myndigheten til å utøve kommunalt skjønn – av et flertall i planutvalget og i kommunestyret. Dessuten, hva er egentlig lokalt?

Endringene som Kommunaldepartementet har til høring, svekker muligheten for naboer, velforeninger og andre voktere av gode bomiljøer og friluftsliv å nå frem med sine forslag. Når det i lovendringen sies at Fylkesmannen, som klageinstans, «skal kunne prøve kommunens skjønn, men skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret» undergraves mulighetene til å anke. Det heter videre at «utbyggers interesse i en fornuftig og hensiktsmessig utnyttelse og bruk av egen eiendom må tillegges vekt».

Det er med andre ord ikke bare kommunens makt som styrkes, også utbygger får sterke kort på hånden.

Og hvem er taperne? Det er selvsagt de lokale oppvekst- og bomiljøene. Friluftsorganisasjoner, velforeninger og beboerforeninger som ønsker en god stedsutvikling sitter vingeklippet tilbake. Sentralorganisasjonen for velforeninger og grendelag, Vellenes Fellesorganisasjon, vil gjøre dette til et hovedspørsmål i den pågående høringen. Plan- og bygningslovens setter klare krav til innbyggermedvirkning. Lovforslaget utfordrer dette hovedmålet for loven.

Bærum kommune har snart 130.000 innbyggere. Kommunen består av flere 10-talls små og store steder med egen identitet og boligstruktur. Det er dette som er «det lokale Bærum». Det befinner seg ikke i Sandvika.

Foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven endrer ikke ansvaret i forhold til loven, men det gir de kommunale myndigheter større muligheter til gjennom flertallsskjønn å bestemme hvor det skal bygges og hvordan det skal bygges uten av dette kan prøves.

Dagens tendens til å etterkomme krav fra utbyggere har mange steder i landet ført til beboeraksjoner, aksjonsgrupper og protestlister. Regjeringen bør ta inn over seg at dette er en utfordring for systemet og bidrar til å skape motvilje og mistro. Det er et lokalt opprør.

Også Budstikkas redaktør finner grunn til å ønske forslagene velkommen. Som trofast leser av Budstikka går det nesten ikke en dag uten at avisen skriver om konflikter og gjengir sterke meningsytringer om byggeplaner, reguleringsvedtak og arealdisponering i kommunene. Nå kan det bli mindre å skrive om. All makt til flertallet i kommunen.

Kanskje tiden for regjeringen er kommet til å se seg litt rundt: Den britiske regjeringen i ferd med å innføre nye planprosesser som skal sikre at lokalbefolkningen får reell medbestemmelse når det gjelder utforming av nye utbyggingsprosjekter.

Forslagene ble fremmet av en regjeringsoppnevnt kommisjonen. Deres rapport understreker at utbyggingsprosjekter må få en utforming som befolkningen i området opplever som tilpasset og berikende for stedet. Det vil redusere konfliktene, gi folk en opplevelse av eierskap til sitt nærmiljø.

Planen inneholder også en gulrot til utbyggerne: Hvis de kan dokumentere at et utbyggingsforslag har bred lokal støtte, vil planen bli behandlet mye raskere enn normalt.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.