Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Den beste omsorgen?

– Hva er det som står i veien for at kommunale institusjoner ikke kan ha «et godt arbeidsmiljø, lavt sykefravær og raske beslutningsprosesser». Hvilke eventuelle hindringer er det som må fjernes? spør innsenderen.

– Hva er det som står i veien for at kommunale institusjoner ikke kan ha «et godt arbeidsmiljø, lavt sykefravær og raske beslutningsprosesser». Hvilke eventuelle hindringer er det som må fjernes? spør innsenderen.

ILLUSTRASJONSFOTO: TRINE JØDAL

Cathrine Rugås, som er områdedirektør i det kommersielle omsorgsselskapet Stendi Senior, skriver i Budstikka 22. april at kritikerne sjeldent er interessert i å høre om «et mål om å være best på omsorg». 

Dette er hennes svar til SV-politikere som kritiserer kommersiell omsorg, og de får svare for seg selv. Jeg kan bare svare for meg.

Jeg er interessert!

Jeg har hatt fornøyelsen å være i praksis på Risenga bo- og omsorgssenter i Asker, og derfra vet jeg at Rugås er en god leder. Og så tenker jeg at vi kanskje kunne få en god debatt hvis vi utveksler kunnskap i stedet for å «gå i de ideologiske skyttergravene».

Det jeg er interessert i å vite er hvordan Rugås ville praktisere et mål om å være best på omsorg hvis hun var leder i en offentlig drevet omsorgsinstitusjon. 

Hva ville hun gjort annerledes enn det som gjøres i dag? Hvordan ville hun fått til «et godt arbeidsmiljø, lavt sykefravær og raske beslutningsprosesser» – som hun skriver de kommersielle har – i en kommunalt drevet institusjon? 

Jeg er interessert i å høre om Rugås tror hun kan få til noe slikt i offentlig regi. Og hvis ikke, hvorfor ikke? Hva er det som står i veien for at kommunale institusjoner ikke kan ha «et godt arbeidsmiljø, lavt sykefravær og raske beslutningsprosesser», som hun mener de kommersielle har. Hvilke eventuelle hindringer er det som må fjernes?

Hva er det som gjør at Rugås ikke tror at kommunenes institusjoner har «medarbeidere som får tillit og ansvar og får utvikle seg»? Og hva kan vi gjøre med det?

Og når hun skriver at det å drive billigere blant annet handler om «struktur, organisering og gode systemer. Innovasjon og nye løsninger» så er jeg interessert i å vite hvorfor hun ikke tror at offentlige institusjoner kan få til det samme – med henne som leder.

Men – jeg tillater meg også å være uenig med Rugås, ikke bare interessert i hvordan hun vil nå målet om å være best på omsorg.

For – når hun siterer Velferdsutredningen (NOU 2020:13) for at man «ikke kan konkludere med at ansatte hos kommersielle leverandører har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn offentlige.», så har jeg andre kilder som sier det motsatte. En vitenskapelig rapport fra Høgskolen Innlandet dokumenterer for eksempel at pensjonsutgifter til en ansatt med lønn på 500.000 kroner i kommersiell sektor er 19.200 kroner, mens utgiften i offentlig sektor er 60.000 kroner. 

Den ansatte i kommersiell sektor har altså vesentlig dårligere pensjonsordninger.

Lønnsforskjellene er litt mindre på (tariffbasert) lønn. Der en offentlig ansatt vil ha 500.000 kroner, vil en ansatt i en kommersiell bedrift ha en tariffbasert lønn på cirka 480.000 kroner. (2018-tall).

Tariffen sier altså noe annet enn NOU-en. Tariffen er klar på at mange ansatte i kommersiell sektor har dårligere lønns- og pensjonsordninger.

Her ligger helt sikkert noe av grunnen til at offentlige institusjoner kanskje er noe dyrere å drifte. Og det tror jeg ikke hadde vært noe annerledes med Rugås som leder.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.