Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Danser i rullestol

– Takk, Birgit, for at du står opp for oss. Det er plass til alle, skriver Gina Elisabeth Thygesen.

Jeg har fått et interessant og relevant spørsmål:

«Hva tenker du, som handikappet og konkurransedanser, om at handikappedes prestasjon ofte blir sensasjonspreget, eksempelvis Birgit Skarsteins deltagelse i «Skal vi danse»?»

Spørsmålet engasjerer meg, så jeg velger å dele mine tanker.

Personlig er jeg ikke så sensitiv på akkurat det. Jeg tror det er viktig at vi som føler på en viss annerledeshet, ikke blir så sensitive at vi oppfatter enhver reaksjon, eller ethvert signal, som et tegn på stigmatisering, eller et bevisst ønske om å sette oss i bås, som helt eller offer.

Jeg er handikappet, jeg danser, jeg er i full jobb, jeg bor i min egen leilighet. Jeg har hatt kjærester og kjærlighetssorg, akkurat som deg. Jeg syns tidvis det er tungt med alle gjøremål og ønsker meg en pause fra livet, akkurat som deg. 

Joa … det er tøft å leve med en kropp som ikke spiller på lag. Spasmer som tidvis tar overhånd, utmattelse, muskel- og leddsmerter, men jeg velger å være positiv. 

Jeg lyver hvis jeg skriver at jeg tidvis ikke blir dritt lei, av de jeg møter på min vei, som roser meg opp i skyene for at jeg som handikappet lever så normalt, eller av dem som blir skeptiske.

Jeg er lei av at venner blir «klappet på skuldra» over at de «tar meg med ut» eller at venninner blir spurt om de er støttekontakten min. Jeg svarer ofte freidig «nei! Feil, det er faktisk jeg som er støttekontakten hennes» Ja, for det er faktisk nesten helt sant, av og til …

Så … stort sett, i alle fall når jeg er på et godt sted, for det hender innimellom … så tenker jeg; Kult at du spør, kult at du vil snakke om det. Jeg deler, jeg er åpen, kanskje jeg kan påvirke deg, kanskje jeg lærer deg noe, og kanskje du lærer meg noe, for det hadde jo vært helt topp!

Sånn tenker jeg nå også. Det er ikke alle som har sett rullestoldans før, som i det hele tatt vet at den eksisterer som en seriøs idrettsgren, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er klart det er lov å la seg begeistre, eller å lure på om dette lar seg sammenligne, med såkalt «stående dans». Som Birgit sier så fint, så har vi fotarbeid vi også, men vi gjør dem med overkroppen.

Gjør vi ikke teknikkene riktig går det dårlig. Sånn som under et VM i Tyskland for noen år siden. Vi mistet flyten og rullestolen veltet, nettopp fordi jeg ikke jobbet nok med overkroppen.

Birgit representerer et mangfold. Jeg syns det er flott å se hvordan hun viser frem idretten min til hele Norges befolkning, at hun bruker sin påvirkningskraft til å vise oss alle at det er mulig. Vil vi, så kan vi!

Jeg opplever ikke at Birgit blir behandlet, eller omtalt, annerledes av dommere og media, enn de andre funksjonsdyktige deltagerne i «Skal vi danse» Birgit leverer godt. Jeg oppfatter henne som en folkekjær, dedikert, positiv og veltalende idrettsutøver.

Hun fortjener absolutt applaus for sin innsats og prestasjon, både i robåten og på dansegulvet!

Jeg tror og håper at Birgits deltagelse på idrettsarenaen og i det offentlige rom kan være med på å normalisere mangfoldet.

Mangfold beriker samfunnet. Vi har alle mulighet til å påvirke. Takk, Birgit, for at du står opp for oss. Det er plass til alle.

(Innlegget er et utdrag fra Thygesens Facebook-side. Red.)

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.