Dans i skolen og i Asker Skiklubb

«Nye» sentrale verdier i kroppsøvingsfaget skal blant annet nå bidra til at elevene lærer, sanser, opplever og skaper med kroppen. Og noen elever på Kristiansand Katedralskole Gimle sier at de ble demotivert og kjedet seg over for mye kreativ dans med meningsytringer. (Aftenposten 28. februar). Det har jeg stor forståelse for.

Men dans kan være en flott form for trening, som også spreke karer/trenere i turløpergruppa under Asker Skiklubb var gode på og syntes var viktig, da jeg var medlem. 

To ganger i året hadde klubben dansefest med flotte rytmiske orkestre. Det gjorde oss både glade og svette. Da jeg ga karene komplimenter for deres gode danseferdigheter, svarte de at de hadde skjønt at dans var viktig for å gjøre det bra i Birken, for når de ble slitne, måtte de «gå på rytmen». Og en tidligere bokser sa til meg at han ble sendt på danseskolen for å lære godt fotarbeid. 

Vi som liker å danse, vet at vi også får god kroppsbeherskelse og balanse, som sitter i kroppen livet ut. Min mor, som ble svimmel og dement med hjerneforkalkning, falt omtrent aldri, selv i skisporet tok hun seg inn, for hun elsket og mestret sport og dans også etter fylte 80 år. 

Og svært små barn ser vi ofte at vugger/danser umiddelbart når de hører rytmisk musikk, for det er så morsomt og motiverende.

Men kreativ dans (til rytmisk musikk) kan erfaringsmessig godt legges til musikktimene, spesielt hvis ytringer, teori skal inngå i prosessen. For i gymtimene bør elevene ha det gøy, få svette og kjenne at de bruker kroppen.