Dammyrdalsveien nok en gang

STEDET: Den nye veien skal knytte sammen Lommedalen og Sørkedalen og ligger rett nord for Vidvangshøgda på Krokskogen, i grenseområdet mellom kommunene Bærum, Oslo, Hole og Ringerike.

STEDET: Den nye veien skal knytte sammen Lommedalen og Sørkedalen og ligger rett nord for Vidvangshøgda på Krokskogen, i grenseområdet mellom kommunene Bærum, Oslo, Hole og Ringerike.

Av

Det vises til stort engasjement rundt veibyggingen på Krokskogen, der mange har uttalt seg gjennom debattsidene.

DEL

Flest i sin motstand mot veibyggingen, men også Fylkesmannen i Oslo/Akershus har deltatt etter å ha blitt provosert til å komme med sitt syn.

Les også: Veibygging i marka

Les også: Fylkesmannen svikter markaloven

Les også: Svar til Liv Arnesen om Dammyrdalsveien

Én vesentlig og stor aktør glimrer imidlertid med sitt fravær i debattspaltene. Den sitter stille i båten, eller skal vi kanskje skrive – de står stille på skiene, i skjul bak en granlegg, i håp om ikke å bli eksponert i saken.

Det er i hvert fall hva man må tro, siden Skiforeningen så langt ikke har involvert seg i ordskiftet.

La meg prøve å provosere foreningen til å ta del i debatten.

  • «Skiforeningen er i lomma på Løvenskiold».

Løvenskiold er rådsmedlem i foreningen, og fordi han er den største skogeier i foreningens virkeområde er det jo fornuftig å holde seg inne med ham. Det medfører imidlertid at foreningen ikke tør ta standpunkt til fordel for naturen i saker der skogbruk og bevaring av tilnærmet urørt natur kommer i konflikt. Dammyrdalsveien er et meget godt eksempel på det.

Konsekvensene er, siden foreningen ikke vil mene noe om saken, at hele veistrekningen fra Skansebakken (Gråseterveien) blir del av denne traseen, der de tyngste tømmerbilene nå skal kunne kjøre en snarvei til Lommedalen eller vice versa. Noe som vel ikke borger for «vei med gress i midten» eller ubrøytet vei egnet for skigåing – så synd det enn er for oss som gjerne går på ski.

  • «Skiforeningen ivrer for flere veier å gå på ski på og sykle på».

De håper bare at skogeier ikke brøyter veien når det måtte ha kommet snø.

Foreningens tillitsvalgte uttaler at det (minst) må være mulig å gå på tur med barnevogn i deres skitraseer. Noe som ligger til grunn for foreningens «strategiplan» for å møte økende fravær av nedbør i form av snø og skiføre. Ref. anleggelsen av traseen lang Abbortjernbekken på fylkesgrensen mellom Oslo og Akershus (Bærum), som må betraktes som naturødeleggelse.

  • «Om Skiforeningen hadde gått imot byggingen av Dammyrdalsveien i sin høringsuttalelse, ville prosjektet ha blitt stoppet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus».

Skiforeningen vil imidlertid ikke bevare marka i tråd med markalovens formålsparagraf. De er seg selv nok i den tro at det tjener skiinteresserte medlemmer best. Medlemmer som tror at Skiforeningens formål er å ta vare på marka, må tro om igjen. Det er omvendt – hensikten med marka er at det (fortsatt) skal være mulig å gå på ski (og sykle) der. Derfor flere veier egnet for preparering ved lite nedbør.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Om jeg har provosert Skiforeningen nok til at de synliggjør seg i debattspaltene er det flott. Marka og markaloven trenger en så stor aktør på sin side – av hensyn til fremtidige generasjoners mulighet for både friluftsliv, naturopplevelser og idrett.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags