Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Byutvikling på barn og unges premisser

I byen er det offentlige rom i enda større grad en forlengelse av hjemmet og en sentral del av oppvekstmiljøet til barn og unge, skriver Venstres kandidat.

Foto: Trine Jødal

«Norske kommuner har mer kunnskap om hvor elgen beveger seg, enn om barn og unges tråkk», heter det i en invitasjon til en konferanse om barnas kår i by.

Byplanlegging domineres av de voksne – og særlig de med makt og penger. Byer, byrom og boliger lages på de voksne eller utbyggeres premisser. Hvis vi skal skape hjemsteder for barn og unge i by, må deres tråkk tas på alvor.

Et eksempel fra tankegangen rundt utviklingen av Sandvika kan være illustrerende. Sandvika skal bygges tett og urbant. Der skal det også bygges skoler. Det ble valgt ut to tomter, et passelig gårdsbruk på et jorde rett utenfor byen Østre Jong Bjørnegård eller Industriveien, som ligger i et eldre industriområde som skal transformeres.

Rådmannen har argumentert mot skole i Industriveien fordi det er krevende å få til en reduksjon av trafikkmengden langs lokalveinettet på grunn av den forventede befolkningsveksten. I tillegge ønsker kommunen blandet bybebyggelse med høy tetthet og gode bykvaliteter (…..) fremfor skole.

Her er vi ved kjernen av problemet. Barna dytter vi som vi pleier ut i matjorda på Bjørnegård, Fossum og andre steder, og en skole er ikke en bykvalitet. Er det slik at Bærum ikke kan bygge bykvalitet rundt barn – og unges funksjoner? Det kan da ikke stemme?

Hvis vi skal lykkes med fortetting i Sandvika, Fornebu og Høvik, må de vurderingene som ble gjort i Sandvika være feil. Vi skal og må bygge hjemsteder for barn og unge også i byen. I byen er det offentlige rom i enda større grad en forlengelse av hjemmet og en sentral del av oppvekstmiljøet til barn og unge.

Da må støy, forurensning og farlig trafikk fjernes fra byen. Vi må bygge i en skala som både gir barn mestringsfølelse og de voksne god kontroll. Vi må skape variasjon og rommelighet med hjørner, smett, smau og små flater. Alle barn og unges behov og funksjoner fra tromboneøving, dans og håndball, til løkker og ungdomskulturhus med høyde og bredde kan og må inn i byen. Da lever byen og blir et godt og attraktivt sted for alle.

Dette er kun mulig å lykkes med om vi stiller tydelige krav til formgiverne og utbyggerne av våre tettsteder. Da kan vi skape moderne og attraktive hjemsteder for barna, og er det bra for barna så er det bra for alle. Vi må skyve barna foran oss inn i byen, og følge deres tråkk.

I disse tette bymiljøene som vi skal skape sammen i Bærum skal skolen selvfølgelig stå i sentrum av sentrum. Det skal være trygt og attraktivt å være barn og ungdom i Bærum om du bor tett, høyt eller lavt.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.