Det er praktisk, og vi verdsetter definitivt bussen.

Dessverre har det blitt et daglig problem at sjåfører benytter busslommen i retning Gullhaug som pauseplass. Da står bussen der i lengre tid, 2–4 minutter skjer mange ganger daglig, vi har målt 7–8 minutter flere ganger og så mye som over 12 minutter er observert. Bussene går da på tomgang.

Dette skaper veldig mye støyforurensning. Vi kan høre motoren dure selv fra soverommene på andre siden av bygningen ved åpne vinduer. Dette betyr at vi må velge mellom nattero eller frisk luft. Det hender både tidlig morgen og sent på kveld at bussene står der og durer.

Omtrent daglig står det ikke bare én, men to busser der samtidig. Da akkompagneres ofte motorbråket av sjåfører som holder samtale med hverandre fra hvert sitt sjåførsete over motorens ulyder.

Jeg har til og med observert at den ene bussen har kjørt opp til Gullhaug og tilbake igjen, for så å stoppe midt i nedadgående kjørefelt og fortsette samtalen gjennom vinduene helt til det kommer trafikk bak.

Jeg kan godt forstå at det er praktisk for sjåførene å benytte akkurat nest siste holdeplass til å regulere tiden. Det vi derimot ikke kan forstå, og blir plaget av, er at dette må skje med motoren på. Samt så totalt uten tanke på omgivelsene.

Busslommen er i oppoverbakke, og de nye biodieselbussene er om mulig enda mer støyende ved bakkestart enn sine forgjengere. Det er fullt forståelig at sjåførene har krav på pause, samt å regulere tid. Det er derimot uforståelig at dette skjer med tomgang og roping, uten tanke på miljø eller omgivelsene.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Derfor ber jeg innstendig Ruter om at denne praksisen endres.