Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Bunkeren på Fornebu

– Jeg vil påstå at fylkeskommunen kanskje ikke har nok kunnskaper om dette emnet, skriver innsenderen etter funnet av en bunker fra krigens dager på Fornebu.

– Jeg vil påstå at fylkeskommunen kanskje ikke har nok kunnskaper om dette emnet, skriver innsenderen etter funnet av en bunker fra krigens dager på Fornebu.

Foto: KARL BRAANAAS

Jeg viser til Arnebergs innspill mandag 22. februar om bunkeren på Fornebu, som også er et tilsvar på mitt innlegg om samme tema.

Som du sikkert husker, Arneberg, var det Rolf Rasch-Engh som i et innspill onsdag 10. februar om den samme bunkeren stilte spørsmålet om denne kunne være en del av et støttepunkt, altså en del av et mye større anlegg. 

Da svarte jeg at hvis dette hadde medført riktighet, ville et slikt anlegg kunne strekke seg over flere dekar. 

Personlig tror jeg ikke noe på dette. 

Og at jeg skulle se på et slikt anlegg som et mareritt er en liten morsomhet som du har lagt til. Uansett anleggets størrelse vil det aldri bli mitt mareritt, men en fremtidig utbyggers.

Så slår du ganske riktig fast at denne bunkeren er laget av betongelementer satt sammen til lange underjordiske rør. 

Jeg kan lett bevise at Oslo kommune gravde ned hele 77 slike betongrørsanlegg rundt omkring i Oslo og Aker kommune.

Fylkeskommunen skriver at «ut fra den kunnskapen fylkeskommunen har er det ikke kjent lignende anlegg i Norge hvor man har kombinert tilgjengelige sivile materialer med tysk førkrigs/tidligkrigs fortifikasjons knowhow til en hybrid. I så måte er dette unikt i materialvalg og utforming. Det foreligger per i dag ikke informasjon om tilsvarende anlegg andre steder i Norge».

Det er nå jeg vil påstå tilbake at fylkeskommunen kanskje ikke har nok kunnskaper om dette emnet.

I tillegg nevner du at det ute på Fornebu ikke hendte noen ting under krigen som tyskerne ikke visste om. Nei, naturligvis ikke. Noe annet ville vært rart. 

Men som du kanskje ikke fikk med deg i innlegget mitt, skrev jeg at denne bunkeren er av ferdigstøpte betongringer og kan ha blitt gravd ned av Oslo kommune senest i mars 1940, altså i god tid før tyskerne kom for å hærta landet vårt.

Det er jo også kjent at det helt frem til 9. april 1940 var flere hundre norske arbeidere, engasjert av Oslo kommune, som jobbet ute på flyplassen. Arbeidet stoppet naturligvis opp da krigen startet. Men allerede 15. april forlangte tyskerne at arbeidene straks skulle gjenopptas med dobbelt bemanning, hvis ikke «ville de mest drastiske midler bli tatt i bruk».

Skulle det derfor vise seg at bunkeren, eller mer riktig, dekningsrøret, er ett av de 77 dekningsrørene som kommunen fikk gravd ned før krigen startet, ville det vært naturlig at tyskerne også tok beslag i denne til sitt forsvarssystem.

Så er du litt skuffet over at jeg ikke ser verdien av et slikt anlegg, og ikke heller vil støtte opp om verneinteressene. Dette har jeg ikke skrevet noe om, for jeg tok utgangspunkt i at dekningsrøret kunne være av en masseprodusert norsk type, og at mitt innspill var et tilsvar på en tidligere artikkel om samme sak.

Men du skal vite at jeg bryr meg. Jeg bryr meg om faget fortifikasjon, der kunnskapene dessverre nå er på vei ut, er levende opptatt av forsvarsverk og er bekymret på hvordan dette vil bli i fremtiden. Jeg har også i mange år vært medlem av et statlig utvalg om samme sak.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.