Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Bunkeren på Fornebu

– Den avbildede bunkeren i avisen ligner mye mer på slike som Oslo kommune kjøpte og utplasserte frem til mars 1940 på strategiske steder rundt omkring i byen, skriver innsenderen.

– Den avbildede bunkeren i avisen ligner mye mer på slike som Oslo kommune kjøpte og utplasserte frem til mars 1940 på strategiske steder rundt omkring i byen, skriver innsenderen.

Foto: KARL BRAANAAS

I Budstikka er det noen som jubler over et funn av en bunkers som må være tiårets funn – tror man.

Samtidig antydes det at denne bunkeren kan være en del av noe mye større, med løpegraver, stillinger for MG-er og flere bunkere, alt bygget av tyskerne etter at de hadde landet på Norges nyåpnede hovedflyplass for å voldta landet vårt i 1940.

Sett fra et fortifikatorisk ståsted vil i så fall dette bety at det i tillegg til selve bunkeren, vil være bygget, i verste fall, flere dekar med betonginstallasjoner. (1 dekar = 1.000 kvadratmeter, det vil si 31,62 x 31,62 meter eller 10 x 100 meter og så videre.)

Hvis man har et brennende ønske om å grave frem alt dette med tanke på å beholde det, vil alt av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner for dette området måtte gjøres om, kanskje med tvister og rettssaker i kjølvannet. Samtidig som et nydelig område vil bli ødelagt.

Oslo kommune startet byggingen av flyplassen som et nødsarbeid alt i 1934. Byggingen skulle egentlig være ferdig i løpet av to år, men på grunn av arbeidsløsheten i Oslo ble det kun arbeidet i vintermånedene. 

Men i 1937 ble det fortgang i arbeidet med fulle arbeidsuker (48 timer per uke) hele året. Fyllmassen som ble brukt under byggingen, var søppel fra Oslo og utsprengte steinmasser til å fylle igjen myrsøkkene med.

Selv om flyplassen ikke var helt ferdig bygget, ble den offisielt åpnet 1. juli 1939. Men da tyskerne angrep vårt flotte land bare noen måneder senere, forlangte de at arbeidet skulle gjenopptas, ellers «ville det bli truffet de mest drastiske forholdsregler».

Hvis tyskerne ville ha bygget bunkere, er det trolig at dette ville vært av mye større dimensjoner og av plasstøpt betong. 

Den avbildede bunkersen i avisen ligner mye mer på slike som Oslo kommune kjøpte og utplasserte frem til mars 1940 på strategiske steder rundt omkring i byen, enten som dekningsgraver/tilfluktsrom for norske arbeidere, for norske luftvernmannskaper eller til industrivernet. 

Hver dekningsgrav skulle kunne romme inntil 50 personer. Oslo kommune kjøpte da betongrør av en meters rørseksjoner, hver støpt i to halvdeler med 15 cm godstykkelse. Disse rørseksjonene ble så satt sammen til lange «tuber». Det ble til sammen gravd ned 77 slike dekningsgraver, eller mer riktig; tilfluktsrom.

Oslo kommune hadde utarbeidet planer for dette i tilfelle krigen ville komme til Norge.

Det skal derfor bli spennende å følge med i utviklingen av denne saken. Hvis det viser seg å være betongrør som nevnt over, finnes det både bilder og tegninger av slike, samtidig som dette var en masseprodusert handelsvare. Dette behøver derfor ikke å tas vare på.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.