Det ene området gjelder barnevernets praksis med akuttvedtak. En praksis som over flere år har vært under sterk kritikk fra over 100 fagfolk.
Les også: Ansatte forsvinner fra barnevernet i Asker
Les også: Smartmåler – nei takk!
Som det ble sagt foran Stortinget under en av de mange udekkede demonstrasjonene (hvor også Bærums-familier var representert blant talerne), er medias manglende graving og dekning av problematikken hovedårsaken til at de statlige overgrepene kan fortsette.
Budstikka unngår også å produsere saker om trådløs teknologi som innføres i barneskoler, eldreomsorg og helsevesen, og som skaper alvorlige biologiske effekter.
Les også: 5G-utrulling i Bærum og klimaklok kommune
Les også: Null teknokrøll for digitale Asker-skoler
Budstikka mener de mangler kilder for å «dokumentere» påstander.
For det første er «dokumentasjon av påstander» en fallgruve i seg selv, da føre-var-prinsippet skal benyttes når kunnskapen er usikker (nedfelt i vår grunnlov).
For det andre er kunnskapen nå så sikker at den av mange pålitelige kilder regnes som dokumentert.
Budstikka har anledning til å bruke mange forskere, fagfellevurderte artikler, rapporter, Europarådet, IARC, Europaem, EMF-appellen, 5G-appellen, Reykjavikappellen og Harvard-foredrag for å dekke denne saken.
Wikipedia er en fullstendig upålitelig kilde, som ikke er brukbar på dette feltet.
Budstikkas argumentasjon må være vikarierende for den egentlige grunnen:
Enten mangler Budstikka ressurser. I så fall er dette et innlegg i debatten til kulturministeren, som ønsker å støtte lokalavisen (for meg så det ut som om støtten var begrenset til å støtte en digital plattform – som nå viser seg å ikke lenger ha rom for en debattknapp på forsiden av budstikka.no – den ofres for kommersielt innhold (jf. epost fra redaksjonssjef i skrivende stund).
Den siste muligheten er at Budstikka med alle midler prøver å vri seg unna oppstyret som slike saker vil medføre. Felles for disse to saksfeltene er at det medfører en kritikk av våre egne myndigheter.
Jeg vil derfor stille et retorisk spørsmål: Unngikk Budstikka å omtale tobakkssaken? Asbestsaken? DDT-saken?
Listen fortsetter i dokumentet «Late lessons from early warnings» der stråling (tilsvarende den som benyttes i iPader i skolen) allerede har fått sitt kapittel?
Eller ventet dere til debatten var over da også?
Les flere artikler på Budstikka.no/debatt
Men hva skjedde i så fall med dekningen av PFAS-saken (fluor i skismøring, red.anm.)? Hva rettferdiggjorde omtalen av den?