Brønnøya er en perle i Oslofjorden. Asker kommune har vært opptatt av å finne gode løsninger hvor vi ivaretar hensyn til både naturmangfold, grunneiere, kulturminner og friluftsliv.
Les også: Ber regjeringen gripe inn på Brønnøya
Les også: Brønnøya fortsatt Askers ansvar
Spørsmålet om fritidsboliger og helårsboliger har lenge vært tema i arbeidet med regulering av området.
Brønnøya-saken har nå tatt en ny vending. Etter stadige innsigelser har Fylkesmannen i Oslo og Akershus nå spilt ballen over til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet for at de skal avgjøre hva som skal skje på Brønnøya.
Et tilbakeblikk er nødvendig. Etter initiativ fra innbyggere på Brønnøya iverksatte Asker kommune i 2009 en omreguleringsprosess.
Den skulle ta hensyn til så vel naturmangfold, friluftsliv og kulturminner samtidig som man ønsket å avklare spørsmålet om helårsbeboelse på øya.
Da, som nå, var det reguleringsplan av 1995 som gjaldt. Denne åpner blant annet for fritidsboliger på de allerede fradelte tomter, men er ikke tilfredsstillende når det gjelder naturmangfold eller fast beboelse på Brønnøya.
Det var behov for å gjøre noe.
Asker kommune har siden 2009 søkt samarbeid med alle parter, herunder Fylkesmannen, for å finne frem til et nytt planforslag.
Det har vært flere runder med høringer, innspill og innsigelser fra Fylkesmannen og beboere.
Da kommunen la frem et nytt, og etter vår mening, bedre planforslag i 2016, ble dette avvist av Fylkesmannen.
Det til tross for at i denne nye planen var naturmangfoldet godt ivaretatt, og man kom, i noen grad, dagens beboere i møte ved å åpne for noen flere helårsboliger for familier som i dag bor på Brønnøya.
Vi opplevde da at Fylkesmannen med det selv avviste en plan som nettopp ivaretok styrket vern av naturmangfoldet på Brønnøya.
Det mener vi er og var sterkt beklagelig.
I april i år vedtok kommunestyret å avslutte arbeidet med ny områderegulering av Brønnøya.
Basert på det vi visste om Fylkesmannens synspunkter, var det lite sannsynlig at kommunen vil oppnå en ny reguleringsplan som ivaretar både hensynet til grunneiere og de ubebygde tomtene og hensynet til kombinert bruk.
En videreføring av planprosessen ville derfor innebære ressurskrevende arbeid med et utfall som kommunen trolig ikke vil være fornøyd med.
Da var det for oss riktig å falle tilbake på gjeldende reguleringsplan for området fra 1995.
Så sender altså Fylkesmannen brev til departementene og signaliserer blant annet «tilbaketrekking av reguleringsplanen fra 1995».
Vi har dessverre hatt en opplevelse av at Fylkesmannen gjennom hele dette arbeidet har vært lite imøtekommende til våre forslag til løsninger, da de ikke har vært villig til å se kommunens helhetlige vurderinger og forslag til løsninger i den nye planen som var foreslått i 2016.
I brevet skriver Fylkesmannen at de mangler «virkemidler for å sikre naturmangfoldet nå når Asker ikke ønsker å gå videre med den nye reguleringen».
Det er direkte feil. De og kommunen har virkemidler. Selv i enkeltsaker må naturmangfoldloven tas hensyn til, også i byggesaker.
Vår naturvernpolitikk skal også bygge på tillit til enkeltmennesker og lokalsamfunn. Eiendomsretten er grunnleggende og grunneiere bidrar i betydelig grad til å ta vare på og forvalte kulturlandskap, skog og vernet natur.
Når Brønnøya-saken nå løftes over til politisk ledelse i de nevnte departementene, legger vi til grunn at det lokale selvstyret vil veie tungt i det videre arbeidet med denne saken.
Vi vil påse at de gjeldende departementene blir kjent med vårt syn. De skal få all informasjon, utredninger og juridiske vurderinger som viser hvordan vi har søkt å ivareta nasjonale interesser på en god måte – det viktige naturmangfoldet og andre vernehensyn på øya.
Les flere artikler på Budstikka.no/debatt
Vi håper departementet opptrer klokt slik at vi kan finne en god og varig løsning for denne perlen i Oslofjorden. Både formannskapet (19. juni) og bygningsrådet (20. juni) i Asker vil følge opp saken i sine møter.