Begrunnelsen er at Fylkesmannens miljøvernavdeling har fremmet innsigelser mot alle forsøk fra kommunen på å endre planen.

Les også: Ny vending for Brønnøya

Les også: Brønnøya fortsatt Askers ansvar

Les også: Ber regjeringen gripe inn på Brønnøya

Fylkesmannen har bedt om møte med flere departementer for å drøfte tiltak mot kommunen, blant annet med begrunnelse i ulovlig bosetting.

Før 1995 hadde øya lik regulering for alle eiendommer til villamessige eneboliger.

I 1995 fikk 16 eiendommer beholde helårsstatus, resten ble omregulert til fritidsbebyggelse. 60 eiendommer var da registrert av kommunen som helårsbebodde.

Vi klaget på vedtaket. Fylkesmannens juridiske avdeling svarte at fortsatt bruk av eiendommer på helårsbasis kunne fortsette.

Det var ikke ulovlig fordi en omregulering ikke har tilbakevirkende kraft.

Daværende fylkesmann Kåre Willoch presiserte at Fylkesmannen ikke tok stilling til innholdet i planen. Det er kommunens ansvar.

Men han oppfordret kommunen om å rydde opp i misforholdet den nye reguleringen hadde skapt.

Alle forsøk på det er nå møtt med innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Hva mener nåværende fylkesmann er ulovlig bosetting? Hvorfor er Fylkesmannen uenig med sin egen juridisk avdeling?

Etter påstander om ulovlige byggearbeider er all bebyggelse på øya kartlagt, og grunneiere har måttet søke ved uklarheter.

Fylkesmannens juridiske avdeling har bedt kommunen vente med rivningspålegg i påvente av en eventuell ny regulering.

Det har vært en nitid, til tider parodisk, prosess mellom kommune og grunneiere. Med saksbehandling av vedstabler med tak over osv.

Det har imidlertid dukket opp noe som kalles «kjellerkort»; kartotek om eiendommer og bebyggelse langt tilbake i tid.

I mange tilfeller er det der dokumentert tillatelser og rettigheter som har vært ukjent for grunneiere, men som det nå selvfølgelig må tas hensyn til.

Hva er det Fylkesmannen egentlig er bekymret for når det gjelder kommunens oppfølging av ulovlig bebyggelse?

Organisasjonen Bilfri Brønnøya har sendt brev til Fylkesmannen fra 112 brukere og grunneiere av øya.

De navnene er knyttet kun til 35 eiendommer. Altså under 10 prosent av øyas 360 grunneiere.

De ber Fylkesmannen ta tak i all ulovlig bruk på øya. Hører Fylkesmannen mer på dem og deres svartmaling og dommedagsprofetier enn sin egen juridiske avdeling og kommunen?

Vi tok i 2009 kontakt med kommunen, og i samarbeid med dem utarbeidet vi en ny plan.

Bakgrunnen var blant annet at tiden for å bedrive den type hets og mobbing i det offentlige rom som Bilfri Brønnøya bedriver, måtte opphøre.

Det ble utarbeidet et planforslag som ivaretok naturmangfoldet og egen skjøtselsplan.

Vi hadde et dialogmøte med Fylkesmannens miljøvernavdeling. De viste ingen interesse for hensynssoner, utomhusplan og skjøtselsplaner. De sa gang på gang, men gi oss noe, gi oss noe hvis vi skal være med.

De ville ha eiendommer som kunne båndlegges.

Det kom frem at ingen av dem vi møtte i Miljøvernavdelingen hadde vært på Brønnøya.

Det ble da avtalt en befaring som senere ble avvist med begrunnelse at Fylkesmannen uansett ville mene det samme.

De foretrakk altså å sitte på kontoret og forholde seg til virkeligheten der.

Det er mange måter å ta vare på natur. Kunnskap, kjærlighet og nitid arbeid over tid må til.

For eksempel holder Fylkesmannen i Telemark kurs og oppmuntrer og til og med betaler grunneiere for å skjøtte kulturlandskapet.

Som en skrikende kontrast registrerer vi at Fylkesmannen skjøtter naturen på Langåra med å sprøyte uønskede rynkeroser langs strendene med det kreftfremkallende meget giftige middelet Roundup. Middelet er vedtatt forbudt i EU.

Men det er altså slik Fylkesmannen i Oslo og Akershus i praksis løser utfordringene med skjøtsel etter naturmangfoldloven.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Dette er skremmende. Vi håper ikke Fylkesmannen vil skjøtte Brønnøya på samme måte.