Det er en utrolig ansvarsfraskrivelse!

Les også: Ber regjeringen gripe inn på Brønnøya

Les også: Ny vending for Brønnøya

Hovedhensikten med planarbeidet, som snart har pågått i ti år, har vært å gjøre noe med omfattende helårsbeboelse i hytter – i strid med gjeldende reguleringsplan.

Underveis har Stortinget og regjeringen skjerpet kravene til forvaltning av natur og strandsone. Dermed har også dette, samt ivaretagelse av kulturminner, blitt sentrale statlige og fylkeskommunale krav til reguleringsarbeidet.

Å løse fast beboelse i hytter med å endre status for disse – alle eller noen – til helårsboliger, er kjent ugyldig som usaklig forskjellsbehandling etter fellesklage fra andre grunneiere.

Før dette var forslag om «fleksibel bruk» – at alle som vil, får bosette seg – lagt til side.

Det ville jo gjøre hele øya til boområde. Nå i april vedtok så kommunestyret i realiteten å ikke gjøre noe med situasjonen på ubestemt tid: At kommunen «vil være pådriver for at det skal utarbeides nasjonale retningslinjer for valgfri bostatus» og «ikke iverksette oppfølging av ulovlig bosetting før slike foreligger», er akkurat så uforpliktende og urealistisk som det høres.

Når ordføreren og flere i Høyre og Frp også sier at de «ikke vil kaste ut noen», gis det klart signal om at kommunen ikke vil gripe inn mot helårsbosetting i hytter – heller ikke mot dem som flytter til øya etter dette.

Så for dem er det bare å gjøre øya til boområde.

«Eiendomsretten er grunnleggende», påpeker Conradi og Holmen. Mener de da at de som vil, må få lov til å bosette seg i hyttene?

Går dette foran hensynet til det store flertallet som fortsatt vil ha hytte i et hytteområde, ikke et boligområde?

I 1990-årene gjorde Asker-politikerne, anført av Høyre, sitt for å rydde opp i dette.

I en rettssak mellom en grunneier på Brønnøya og Asker kommune hevdet grunneieren at det ikke trengtes bruksendringstillatelse for å bosette seg fast på øya.

Dette ble klart tilbakevist av lagmannsretten; kommunen fikk medhold i at øya fra 1929 var regulert til fritidsbebyggelse og at det bare var gjort unntak for helårsboliger fra gammelt av for virksomhet på øya.

Med reguleringsplanen fra 1995 begrenset kommunen, i samsvar med dette, antall eiendommer for helårsbeboelse til 17.

Dette har kommunen ikke fulgt opp. Det har ikke kommet til noen nye momenter i saken siden 1995, bare en ny generasjon politikere – som nå har bøyd av for fastboende i hytter.

Kommunen har tidligere tilbudt dem som per juni 1995 var fastboende i hytter, å bli boende i én generasjon.

Det er en generøs overgangsløsning som fortsatt kan være aktuell.

Grunneierne på øya er sterkt splittet i to aktive grupper – samt et flertall av passive som nok også ønsker å bevare øya som hytteområde, ikke en videre utvikling som boligområde.

Velforeningens generalforsamling har vedtatt at den ikke skal agere i reguleringssaken.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det andre store reguleringsproblemet – de 70 ubebygde tomtene – har velforeningen fattet følgende generelle vedtak om: «Alle eiendommene på øya må kunne bebygges (…). Der muligheten til å bygge blir sterkt begrenset av natur- og vernehensyn, må grunneier ha krav på erstatning for tapt verdi som hyttetomt (…).».