Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Bro må vurderes på ny

BRO: Slik kan en hengebro bli fra Frogn over til Håøya og videre til Røyken.

Nytt løp i Oslofjordtunnelen kan bli stoppet av Eftas overvåkningsorgan ESA.

Men uansett må samferdselsministeren vurdere broalternativet på ny – for ikke å gjenta og fordoble feilgrepet med tunnelvedtaket fra 1996.

Les også: Bro eller tunnel?

Les også: Ny tunnel for siste gang

Oslofjordtunnelen vil aldri kunne oppfylle kravene i EUs tunnelsikkerhetsdirektiv. Organisasjonen Bedre Veier leverte derfor i november i fjor en formell klage til ESA over regjeringens planer om et nytt tunnelløp.

Norges Lastebileier-Forbund har siden sluttet seg til klagen, som også støttes av organisasjonene «Ja til en flott bro over Oslofjorden» og «Gruppe for oss som vil ha bro i stedet for Oslofjordtunnelen».

ESAs konklusjon kommer trolig i desember, og utfallet er avhengig av juridiske og kanskje også politiske prosesser i Brussel. Uansett oppfordrer vi vår nye samferdselsminister Jon Georg Dale til å ta for seg de gjentatte og kvalitetssikrede anbefalingene av bro fremfor tunnel fra Statens vegvesen og alle andre involverte faglige instanser.

En bro over Håøya nord vil i motsetning til tunnelløsningen gi en effektiv, trygg og pålitelig kryssing av Oslofjorden – noe som er blitt enda viktigere nå som bro mellom Moss og Horten er endelig skrinlagt.

Et nytt tunnelløp vil måtte få like bratte stigninger (7 prosent) som det eksisterende, mot tunnelsikkerhetsdirektivet maksimum på 5 prosent.

Samferdselsdepartementet argumenterer overfor ESA med at rømningsveier mellom tunnelløpene og andre innførte sikkerhetstiltak kompenserer risikoen ved de bratte stigningene.

Det er imidlertid bare få dager siden en rapport fra Statens havarikommisjon påpekte en rekke alvorlige mangler ved gjennomføringen av sikkerhetstiltakene etter den store brannen i fjor.

Rømningsveiene mellom de to løpene vil nok bedre mulighetene til å overleve en brann, i hvert fall hvis man er heldig og sprek, men tunnelbranner innebærer likevel betydelig risiko.

Og antallet vil – uavhengig av om det er ett eller to tunnelløp – øke proporsjonalt med trafikken, som vil firedobles frem mot 2039.

Brannfaren følger direkte av den bratte stigningen, som gir risiko for overbelastning av bremser, drivverk og motorer på tunge kjøretøyer.

Dette er mer enn teoretisk risiko. Siden mars 2011 har det vært ti branntilfeller i tunnelen, syv av disse i forbindelse med vogntog/lastebiler. I hvert fall to av brannene var av svært alvorlig karakter med betydelig skadeomfang og høy potensiell fare for personskade eller død.

Oslofjordtunnelen har i tillegg vist seg å være en upålitelig veiforbindelse. I perioden 2013 til mai 2017 var den stengt rundt annenhver dag i gjennomsnitt på grunn av uhell, havarier eller planlagt vedlikehold. En bro vil bare måtte stenges med års mellomrom.

VIL HA BRO: Geir Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund.

Regjeringens argumenter for tunnel er lavere anleggskostnad og kortere byggetid.

Men om bro er en større investering, så vil tunnel ha langt høyere vedlikeholdskostnader, med større kjørelengde og høydeforskjell for trafikken.

I tillegg kommer dårligere effekt for trafikkutviklingen i regionen. Ifølge Statens vegvesens beregninger vil bro gi en netto positiv samfunnsøkonomisk gevinst på 13,9 milliarder kroner i løpet av 40 år.

Tilsvarende tall for den planlagte tunnelløsningen er minus 4,1 milliarder kroner.

18 milliarder kroner er en dyr innsparing for to år kortere byggetid, som er det Organisasjonen Bedre Veiers fagmiljø mener er realistisk.

La oss til slutt nevne at den reduserte høydeforskjellen med bro gir betydelig mindre drivstofforbruk og utslipp, og at miljøfordelen forsterkes ved at bro kan trafikkeres av syklister og fotgjengere, mens tunnel gjør alle avhengig av bil.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Broen vil for øvrig ligge i et landskap som allerede er preget av menneskelig aktivitet – og den kan utformes som en vakker markering av innseilingen til Norges hovedstad.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.