Presset på boligmarkedet i Bærum er enormt. Hvordan kommunen kommer til å se ut om 30 år planlegges nå.

Vil du svare på dette innlegget? Send inn leserbrev her

Kommunen har endelig forstått at det må bygges mer på Fornebu, hva og hvordan er imidlertid uavklart.

Tomter for å spekulere i fremtidig boligbygging kjøpes til fantasipriser opp mot 20 millioner kroner for målet i sentrale områder som Bekkestua.

Nye boligprosjekter lanseres på løpende bånd i håp om andel i den gevinsten en tror boligbygging skal gi.

Når vi former fremtidens Bærum trenger vi imidlertid en diskusjon ikke bare om hvor mange boliger det skal bygges, vi må diskutere hvem vi bygger for.

Hvordan skal vi hindre at Østre Bærums preg av å være en del av Oslos vestkant forsterkes? Hvordan skal vi få til en balansert boligutbygging med plass til alle deler av befolkningen? Hvordan skal vi legge til rette for mangfold og god integrering?

Les også: Bærum kommune dro på studietur for å løse Fornebus videre utvikling

Les også: Fornebu tåler urbanisering

Les også: Frykter boligstopp på Fornebu

Løsningen er ikke å bygge mer innenfor et rent markedsbasert system. Vi må etablere en boligsektor med kontrollerte priser utenfor det «frie» markedet.

Dette kan gjøres ved å bruke erfaringene fra det beste av den boligpolitikken vi hadde i tiårene etter krigen.

Ved store boligprosjekt, enten det er på Fornebu, Bekkestua, Høvik, Sandvika eller andre steder, må det stilles som ufravikelig krav at minst 50 prosent av boligbyggingen skal forbeholdes en tredje boligsektor.

Dette kan organiseres som borettslag med kontrollert omsetning slik at en relativt lav inngangsbillett forblir i boligen og ikke tilfaller første eier som gevinst ved videresalg.

Når slike forslag presenteres er første innvending at det legger til rette for penger under bordet.

Det er ikke vanskelig å unngå. Løsningen er at borettslaget står for all omsetning og har gjenkjøpsplikt når beboere flytter på seg.

Dette fungerer utmerket i mange borettslag for eldre i dag, også i Bærum.

Lav pris på boligene i borettslagene kan sikres ved at boligene ikke belastes med tomtekostnader, tomtekostnadene, det vil si gevinsten for tomteeier, begrenses til det en kan selge de øvrige boliger for i markedet.

Ved videresalg omsettes boligene deretter til en pris oppregulert med konsumprisindeks, justert for slitasje.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Boligene i en tredje boligsektor må integreres i den øvrige bebyggelse, ikke samles på utvalgte deler av utbyggingsområdet.

Kvaliteten må være god slik at en unngår større gjennomtrekk i den delen av boligmarkedet enn i resten av markedet.

Boligen tildeles grupper som ellers ikke har økonomi til å komme inn på boligmarkedet i Bærum. Deler av også denne boligmassen kan også fordeles etter loddtrekning, slik kommunen faktisk fordelte byggeklare tomter i årene etter krigen.

Trolig vil det være en stor fordel om kommunen tok en langt mer aktiv rolle i hvordan det skal bygges ved knutepunktene i bygda.

Når det nå planlegges for områder som Høvik, Sandvika og Bekkestua overlates initiativet til grunneiere og spekulanter. Formålet blir da fort maksimal inntjening, i stedet for en boligpolitikk tilpasset befolkningen og kommunens reelle behov.

Dette bør endres ved at kommunen også bli en mer aktiv aktør, med en bevisst oppkjøpspolitikk av eiendom.

Boligpriser styrt av markedet alene, slik vi har i Oslo-området i dag, fører til mer segregering og utvikling av en tydeligere klasse-delt by.

Ingen er tjent med det, og Bærum kommune spiller en nøkkelrolle hvis vi skal klare å gjøre noe med det.