Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Boligene i Busoppveien

Planutvalget i Bærum med leder Eirik Bøe i spissen på befaring ved tomten for de planlagte omsorgsboligene i Busoppveien-Brekkeski på Rykkinn. – NFU Bærum har hele tiden vært imot dette, skriver innsenderne.

Planutvalget i Bærum med leder Eirik Bøe i spissen på befaring ved tomten for de planlagte omsorgsboligene i Busoppveien-Brekkeski på Rykkinn. – NFU Bærum har hele tiden vært imot dette, skriver innsenderne.

Foto: Knut Bjerke

Kommunestyret i Bærum har nå vedtatt at det skal bygges åtte boliger for personer med utviklingshemming i Busoppveien.

Fokuset har vært på jordvern, og dermed har det ikke vært fokus på å bygge en slik bolig tett innpå to allerede eksisterende boliger og et arbeidssenter.

NFU Bærum har hele tiden vært imot dette da det er i strid med intensjonene med reformen på 90-tallet med nedleggelse av institusjoner og senere FN-konvensjoner. 

Norge har da også fått kritikk av FN blant annet for Norges boligpolitikk til gruppen. I prosjekt Busoppveien har NFU Bærum vært bekymret ikke bare for at tre boliger samles på et lite geografisk område, men også for:

  • Sambruk kan føre til lavere bemanning enn behovene tilsier.
  • Kompetanse samles ett sted i stedet for å spre den.
  • Beboerne har store funksjonsnedsettelser og trenger et lite og stabilt miljø rundt seg.

Bærums politikere vedtok for en del år siden at boliger til personer med utviklingshemming skal ha en størrelse på 8–12 beboere. Vedtaket ble gjort uten noen faglig begrunnelse relatert til gruppen. Forskning viser maks seks personer, gjerne færre ved store omsorgsbehov.

Nå legges boliger med 4–6 beboere ned, utvides eller slås sammen. Det vanlige nå er 12–16 beboere. Dette er også planene fremover. Busoppveien, Brekkeski og Nordby blir 22 på et lite geografisk område.

Med korona og beboerne stort sett hjemme melder flere pårørende om funksjonsfall fysisk og psykisk. Flere ansatte gjør en kjempejobb for å stimulere og hjelpe beboerne til gode hverdager, men med lav bemanning er det begrenset hva de klarer.

På kort sikt sparer kommunen på å ha store enheter, men på lengre sikt og for å gi beboerne en god livskvalitet blir det dyrt. Med raskere funksjonsfall, flere sykdommer og lengre levetid vil personer med utviklingshemming om få år kreve høyere bemanningsfaktor over lengre tid.

Bærum kommune er en innovativ kommune og bør derfor lytte til forskning, bruke internasjonale konvensjoner og Husbankens retningslinjer i det videre arbeidet med boliger til personer med utviklingshemming.

NFU Bærum mener det er på tide å evaluere ordningen med store boenheter. Politikerne må få mer kunnskap om personer med utviklingshemming og deres behov. 

Med mer informasjon vil politikerne bedre kunne avgjøre hva slags boligpolitikk kommunen bør ha for å ivareta behovene til personer med utviklingshemming.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.