Vi trenger skolebibliotekarene

Av

I handlingsplanen for Bærum 2019–2022 er det foreslått å kutte bibliotekarstillinger.

DEL

Samtidig snakkes det varmt om å gi barn og unge trygge oppvekstvilkår, robust psykisk helse og evne til å mestre egne liv, om en fremtidsrettet utdanning og om digital kompetanse.

Les også: Kutt – dagens mantra

Les også: Skolebibliotek: en arena for å lese, lære og være

Les også: Redd skolebibliotekene i Bærum

Dersom vi skal nå disse målene, trenger vi skolebibliotekarene.

Argumentasjonen for stillingskutt er at biblioteksordningen kan effektiviseres gjennom å digitaliseres.

Men en digital og fremtidsrettet skole – og et digitalt og fremtidsrettet skolebibliotek – krever en mer tilstedeværende skolebibliotekar.

Skolebibliotekaren finner ikke bare frem pensumbøker. Han finner frem den lille boken om marsvin som gjør at Sara, en litt demotivert åtteåring, går hjem og leser høyt for lillesøster.

Han finner også frem den kule boken som gjør at Petter på 14 faktisk leser en hel bok. For en mestringsevne det kan gi!

En skolebibliotekar har ikke bare kjennskap til det meste av relevant barne- og ungdomslitteratur, de har også kunnskap om hva slags litteratur som treffer akkurat den eleven som står foran dem. De kan «lese» eleven.

I skolen finnes det bibliotekarer som har evnen til å få alle til å føle seg sett. Som forstår at Maria – som er på biblioteket hver dag, som gjemmer seg litt bort og ikke er helt trygg i kroppen sin – blir rakere i ryggen og tryggere i blikket når hun får hjelpe til.

Effektivitet er et ord som går igjen i handlingsprogrammet til Bærum. På biblioteket finnes det ro og tid til å tenke de lange tankene. Det er rom for å være menneske.

Aldri har biblioteket vært så viktig som nå. Hvordan kan dette erstattes av et nettbrett og av digital kommunikasjon?

Ikke all kommunikasjon fungerer i digital drakt. Det er ansikt til ansikt skolebibliotekaren kan lese eleven og veilede dem.

En bibliotekar skal også være en digital ressursperson. En viktig bibliotekaroppgave er nettopp å holde kurs for elevene – i digitale søk, kildekritikk, å finne relevant litteratur eller andre digitale utfordringer.

Det å lese handler i stadig større grad om å lese kildekritisk – en vanskelig oppgave som krever tett veiledning. Det er viktigere enn noen gang at vi har kunnskap om og forståelse for verden rundt oss.

Skolebibliotekaren hjelper elevene til å finne den fag- og skjønnlitteraturen som treffer dem best, og det er når vi er mest motivert at vi virkelig lærer – det er da vi forstår.

Fyll gjerne biblioteket med pc-er og nettbrett, gi bibliotekarene videreutdanning i digitale ferdigheter knyttet til lesing og ungdom og veiledet lesing, men ikke fjern bibliotekaren.

Ikke ta vekk elevenes mulighet til å ha et sted å gå der de blir møtt positivt av noen andre enn den læreren som krever noe av dem hver dag, der noen ser dem når de forsøker å gjemme seg vekk, der det er en trygg voksen.

Ikke ta fra dem sjakkbrettet, meter på meter med uoppdagede fortellinger om verden rundt, det hyggelige stedet å ha gruppearbeid.

Ikke ta fra dem muligheten til å la sin viktige digitale ressursperson ha et ansikt.

Vi vet at ikke alle bibliotek er alt dette. Poenget er at skolebiblioteket har et enormt potensial. Det bør settes av mer penger til å ansette kompetente bibliotekarer som er til stede, til fysiske bøker og digitale hjelpemidler, til etterutdanning.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Vi tør å si at det å ta bort skolebibliotek er å gamble med elevenes velvære. Derfor bør skolebiblioteksordningen bygges ut, ikke ned. Et godt skolebibliotek med en faglig kompetent bibliotekar er gjerne hjertet på skolen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags