La biblioteket leve

KRITISK: – Dette er et særdeles dårlig forslag. Det vil ødelegge mye uten vesentlig innsparing, skriver Bærums SVs gruppeleder i Bærum kommunestyre, Harald Sævareid.

KRITISK: – Dette er et særdeles dårlig forslag. Det vil ødelegge mye uten vesentlig innsparing, skriver Bærums SVs gruppeleder i Bærum kommunestyre, Harald Sævareid. Foto:

Av

Rådmannen i Bærum foreslår nye kutt for skolebibliotekene.

DEL

Det skal kuttes 10 prosent på bibliotekarene i 2019 og 10 prosent i 2021. Totalt skal rådmannen spare inn 2,8 millioner kroner, eller 20 kroner per innbygger.

Les også: Rørende teknologioptimisme i Bærum

Les også: Meningsløst forslag om skolebibliotek

Les også: Kuttfare for skolebibliotekene

Dette er et særdeles dårlig forslag. Det vil ødelegge mye uten vesentlig innsparing. SV vil arbeide få å endre dette når handlingsprogrammet skal vedtas 5. desember.

Rådmannen argumenterer med digitalisering og at lærerne kan overta mye av funksjonen til bibliotekarene. Her der det minst to fundamentale feil.

1. Digitalisering øker behovet for bibliotekarer i skolen, ikke reduserer. Internett krever mye mer veiledning og hjelp for at elevene skal lære og forstå kildekritikk. Mens et tradisjonelt bibliotek har en forhåndsutvelgelse av litteratur, er internett helt uten utvelgelse. Dermed blir det vanskeligere for elevene å finne frem til passende litteratur og informasjon.

2. Lærerne har allerede arbeidsdagen belagt med undervisning, forarbeid og etterarbeid. Lærerne skal inspisere i alle pauser, ha samtaler med elever og foresatte. Det er ikke enkelt å se at det blir veldig vellykket å overføre enda flere oppgaver. Det er vel fremdeles slik at lærere må måke hvis det kommer snø i hele kommunen samtidig – noe det ofte gjør.

Skolebibliotekene utgjør en viktig kjerne i skolen. Leseglede skal utvikles i hard konkurranse med sosiale medier. Biblioteket er og skal være den arenaen hvor barn får inspirasjon og veiledning til litteraturen.

Bibliotekarer som kjenner barna og ikke minst barne- og ungdomslitteratur, er den viktigste kilden til inspirasjon. Elevene opplever å bli sett og får hjelp til å velge bøker tilpasset egne forutsetninger.

Biblioteket blir kanskje den siste arena hvor skuldrene kan senkes og litteraturen kan leve på barnas og litteraturens premisser.

Kunnskap blir viktig for kunnskapens skyld, ikke bare for en karakter i fremtiden.

Hvem har økonomi til å være bibliotekar i fremtiden? Når rådmannen legger opp til mindre og mindre stillingsbrøker, får bibliotekarene heller ikke en lønn de kan leve av.

Dermed er det naturlig å se for seg at bibliotekarene vurderer andre stillinger i fremtiden, noe som vil tappe kommunen for en uvurderlig kompetanse.

Det er begrenset hva vi vet om ferdigheter fremtiden vil kreve av oss. Det som imidlertid er sikkert, er at fremtiden vil kreve at vi kan skille mellom viktig og uviktig informasjon.

Vi må kunne skille mellom fakta og «alternative fakta». Vi må kort sagt være gode på kildeforståelse og kildekritikk.

Når informasjonsmengden øker, blir kravet til kildeforståelse viktigere. Uten evne til kildekritikk vil for eksempel demokratiet gå en usikker fremtid i møte.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det er en høy pris for å spare noen få kroner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags