Samtidig foreslår rådmannen å kutte i ressursene til kommunens skolebibliotek.

Les også: Rørende teknologioptimisme i Bærum

Les også: Meningsløst forslag om skolebibliotek

Les også: Kuttfare for skolebibliotekene

– Vi er sterkt bekymret for elevenes leseferdigheter, spesielt guttenes. Mange på åttende og niende trinn ligger på barneskolenivå.

Læreren ved ungdomsskolen i Bærum nærmest hvisket det til meg, idet han fulgte meg til utgangen. Jeg hadde nettopp holdt foredrag om romanen min «Badboy: Steroid» for elevene.

Det var ikke første gang jeg hørte om bekymring for elevers synkende leseferdigheter.

Nylig ba en bibliotekar meg om å fortelle elevene om viktigheten av lesing, gjerne med vekt på gutter og lesing.

«For noen kan tanken på å sitte stille med en bok i hånda i tretti minutter virke fremmed og litt skremmende», skrev hun.

Da musiker og Klovner i kamp-rapper Aslak Hartberg og jeg besøkte skoler med litteraturforestillingen «Kaoskrigeren», fortalte han lydhøre ungdommer om sitt første viktige møte med litteraturen: «Da jeg leste om gutter som tenkte og følte akkurat som meg, forsto jeg at jeg ikke var alene.»

Leseglede starter ofte med én bok. Akkurat den teksten som treffer en nerve og biter seg fast. Og du blir en leser.

Hver dag hjelper skolebibliotekarer over hele landet elever med å finne akkurat disse bøkene og øyeblikkene.

Skolebibliotekarer kan se den enkelte elev og gi anbefalinger basert på vedkommendes leseferdighet og interesser. De hjelper med lekser, svarer på spørsmål og lærer bort kildekritikk, og de gjør det med dypt engasjement. De er mennesker. Det kan ikke Google konkurrere med.

Det er mye positivt med en «digital skolehverdag», men det bør ikke gå på bekostning av elevenes møte med lengre tekster.

«Skriv kort og rett på sak.» «Husk, leserne skumleser tekstene.» «Gjør det så enkelt som mulig.» Slik lærer vi tekstforfattere å skrive for nettet. For det er en kjent sak at det er vanskelig å holde på en nettlesers konsentrasjon. Underveis dukker det kanskje opp beskjeder i Messenger og på e-post, annonser blinker og det lenkes til andre tekster mellom avsnittene.

Å sitte stille og lese i en bok er noe helt annet. Du slipper såre øyne og distraksjoner. Men det krever likevel ferdigheter, og en annen type konsentrasjon. Og disse ferdighetene kommer ikke av seg selv.

«Vi har nå 18-19-åringer som tar videreutdanning og ikke klarer å ta til seg stoffet i fagbøkene, fordi de ikke har langlest siden de var åtte,» skrev nylig leder av Aksjon skolebibliotek, Mari Moen Holsve, på Facebook.

Det burde få politikerne til å tenke. La Bærum bli best! Skolebiblioteket gir elever fra hjem uten bokhyller samme tilgang til fag- og skjønnlitteratur som barn av foreldre med høy kulturell kapital.

Unge som leser, utvikler sine empatiske evner og forstår verden rundt seg bedre. Når leseferdighetene økes, blir det også lettere å ta til seg informasjon og sette ord på meningene sine. Det senker terskelen for å delta i samfunnsdebatten og studere videre.

Ingen er uenige i viktigheten av dette. Hvorfor skal det da være forskjell på hva norske skolebibliotek tilbyr elevene?

De siste tre årene har jeg holdt nær 300 foredrag på skoler i hele Norge, blant annet i Bærum. Jeg har sett store, moderne skolebibliotek med temautstillinger, kunst, lesekroker, databord, sofagrupper, magasinhyller og store vindusflater. 

Og jeg har sett lukkede rom uten et eneste vindu, med et par skjeve bokhyller og noen utstoppede ekorn. Og hvor det er mørkt, fordi biblioteket har stengt hver tirsdag.

Er det dit vi vil i Bærum?

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Bærums politikere ønsker at kommunens elever skal gjøre det godt på nasjonale prøver. Jeg foreslår derfor at Bærum heller setter seg som mål å få landets beste skolebibliotek. Det vil både elevene og samfunnet vinne på.