Skolebibliotek: en arena for å lese, lære og være

LESELYST: – Skolebiblioteket er dermed sentralt i skolearbeidet, skriver bibliotekar Ulla Faarup (i midten), her med elevene Victoria, Vilde og Lukas og lærer Sigrun Strømsheim på Hosle skole.

LESELYST: – Skolebiblioteket er dermed sentralt i skolearbeidet, skriver bibliotekar Ulla Faarup (i midten), her med elevene Victoria, Vilde og Lukas og lærer Sigrun Strømsheim på Hosle skole. Foto:

Av

Rådmannens forslag til handlingsprogram bekymrer skolebibliotekarene i Bærum med hensyn til konsekvenser for den enkeltes elevs leselyst, tilgang til kunnskap og det demokratiske prinsippet i skolen.

DEL

Gradvise kutt i skolebibliotektjenesten de neste tre årene kobles sammen med et nytt steg i digitaliseringen av skolen i Bærum – en digitalisering som har involvert massiv innføring av nettbrett.

Les også: Redd skolebibliotekene i Bærum

Les også: Går mot kutt i skolebibliotek – lærere og bibliotekarer advarer

Skolebibliotekarene er ikke mot digitalisering, men vi undrer oss over hvorfor vi ikke forblir en del av satsingen.

Vi lurer på om det er gjort beregninger som viser hva satsing på e-bøker, plattform, opplæring og organisering vil koste, både i tid og penger.

Både elever og lærere tjener på å ha et tilgjengelig og faglig oppdatert skolebibliotek. Bærum kommune burde være stolt av i mange år å ha hatt fagutdannede bibliotekarer i skolene. Bibliotekarer som har hatt tid og ressurser til å skape et godt tilbud.

Det oppleves som bakvendt at det henvises til andre kommuner der tilbudet er mye dårligere, når det nå skal legges opp en ny standard.

Hvis lesing og dybdelæring er viktige områder å satse på i fremtiden, må også skolebiblioteket være et satsingsområde.

Vi vil alle ha lesende barn og unge. Lesing er grunnsteinen i nesten all læring i skolen, og skolebiblioteket er dermed sentralt i skolearbeidet.

Når Bærumsskolen samtidig har dybdelæring som ett av sine satsingsområder, må vi se på hvilke medier som innbyr best til gode leseforhold. Her er papirbøker fortsatt uovertrufne.

Lesesenteret i Stavanger viser til forskning om det å oppfatte kompleksitet i tekster. Forsøk viser at de som leser på skjerm, husker mindre og oppfatter mindre av kompleksiteten i en tekst enn de som leser på papir.

Tekst på papir gir en annen ro, og leseren oppnår en helhetlig sanseopplevelse fordi medium og innhold henger uløselig sammen.

Skolebibliotekarene har spurt elever på 4.–10. trinn om de helst vil lese en 175 siders bok på skjerm eller på papir. Så langt er tendensen at over 90 prosent ønsker å lese bok i papirformat.

Elevene begrunner dette med at det er lettere å lese, at de unngår slitne øyne, at en bok ikke trenger å lades opp, det er lettere å finne tilbake til hvor man var i boken samt at det er vanskeligere å bare late som man leser mens man egentlig holder på med noe annet.

E-boktilbudet er fremdeles mye dårligere enn papirboktilbudet. Selv med fullgode alternativer trengs det fortsatt veiledning.

Vi opplever hver dag i skolebiblioteket at elever har behov for en veileder som kan trekke frem enkeltbøker og drive aktiv formidling av litteratur.

Det å bli kjent med en boksamling og hva som er tilgjengelig av litteratur på forskjellige lesenivåer, er både tidkrevende og kunnskapskrevende. Denne kompetansen besitter skolebibliotekarene og veileder både elever, lærere og annet personale på skolen.

Biblioteket er også et rom det er godt å komme til i andre sammenhenger. Vi opplever at elever som faller utenfor eller som sliter med problemer hjemme, på skolen eller i eget hode, søker tilflukt på skolebiblioteket i pauser og friminutt.

Den stille oasen som vi skaper er verdifull for alle. Skolen er på lik linje med resten av samfunnet full av støy, krav, stress og inntrykk.

Skolebiblioteket er en prestasjonsfri sone, hvor elever kan oppleve frihet fra dette fordi det er et demokratisk og åpent rom.

Kutt i bibliotektjenesten er samtidig et kutt i skolens omsorgstilbud. Elever vil i større grad møte en stengt dør, når de har behov for å møte åpenhet.

Færre timer i biblioteket vil også bety at flere elever er nødt til å dele på den samme tiden.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Tid med elever er en dyrebar ressurs det trengs mer av – ikke mindre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags