Redd skolebibliotekene i Bærum

HJELPER: – Å ha tilgang til bøker og profesjonelle bibliotekarer som kan veilede og motivere, er av stor betydning, skriver innsenderne. Her gir bibliotekar Ulla Faarup råd til Louise Victoria Vigeland Middelthon og Vilde Hetland (begge 11) på Hosle skole.

HJELPER: – Å ha tilgang til bøker og profesjonelle bibliotekarer som kan veilede og motivere, er av stor betydning, skriver innsenderne. Her gir bibliotekar Ulla Faarup råd til Louise Victoria Vigeland Middelthon og Vilde Hetland (begge 11) på Hosle skole. Foto:

Av

Kutt. I budsjettet sitt vil Rådmannen høvle av driften til de fleste kommunale institusjonene for å få penger til å investere langt mer enn vanlig i nye bygninger.

DEL

Derfor nevner han ingen institusjon spesielt, med unntak av to, og én av dem er skolebibliotekene.

Les også: Går mot kutt i skolebibliotek – lærere og bibliotekarer advarer

Les også: Bibliotekarer må ikke forsvinne

Han foreslår å redusere skolebibliotekartjenesten med 10 prosent i 2019, økende til 20 prosent i 2021.

Grunnen er at mer data i skolene vil forenkle bibliotektjenestene. Elever og lærere kan bestille det de trenger på nettbrettene sine. Folkebibliotekene kan brukes mer effektivt enn i dagens analoge skolebiblioteker.

Elevene på ungdomstrinnet i Bærum er gode lesere. De scorer på topp i landet på nasjonale prøver i lesing. Det er spesielt gledelig, fordi lesing er en grunnleggende ferdighet som har betydning i alle fag.

Det er sikkert mange grunner til at barn og unge i kommunen vår er gode lesere, men å ha tilgang til bøker og profesjonelle bibliotekarer som kan veilede og motivere, er av stor betydning.

Rådmannen synes i sitt regnestykke å glemme at bibliotekarene har flere viktige funksjoner.

Den viktigste er kanskje å hjelpe elevene til å finne frem til bøker som er tilpasset deres interesser og leseferdigheter og slik kan stimulere deres leselyst.

Bibliotekarer har spesialistkompetansen som trengs når elevene leter etter stoff til skoleoppgaver. I mediesamfunnet trenger elevene veiledning i kildebruk. Slike oppgaver ivaretas ikke av ebøker og nettbrett.

Vi må ikke glemme at barn og unge er fremtidige brukere av folkebibliotekene. Den kunnskapen de får i møtet med skolebibliotekarene lærer dem om bibliotek slik at de kan kjenne til de gledene og mulighetene bøker (i digital og fysisk form) kan gi i livet deres.

Skolene våre er heldige som har bibliotekarer, for i mange kommuner ivaretas de lovpålagte skolebibliotekene av lærere i små bistillinger.

Det er et sårbart system, for de fleste stillingsbrøkene er små. Derfor er det heller ikke mye å spare på Rådmannens forslag, 7,0 millioner kroner i neste fireårsperiode – dersom ikke alle skolebibliotekarene bare sier opp disse stillingene.

Det samme forslaget kom Rådmannen med i 2009, 2011 og 2013. Det møtte sterk motstand fra mange hold. Viktigst var kanskje aksjonen til ungdomsskoleelevene. Kanskje er det en idé å spørre elevene hva de mener om skolebiblioteket?

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Alle disse årene stemte kommunestyret ned dette forslaget. Det håper vi også skjer ved budsjettmøtet i desember.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags