Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Bemanningsnormen - en urettferdig rettferdighet

Barnas behov bør gå foran økonomi, skriver 17 barnehageansatte i dette innlegget.

FOTO: AIZA MARIA RUUD

Vi opplever ikke å få de ressursene som må til for at vi kan gjøre en god jobb.

Følelsen av for få armer og utilstrekkelighet gjør at vi nå er mange fra samme barnehage som skriver inn til Budstikka.  

En av hovedutfordringene i barnehager er nok tid til alle barn. Bærum kommune har valgt å følge minimumskravet til bemanningsnormen som sier at man skal ha en voksen på tre barn under tre år og en voksen på seks barn over tre år. Dette mener vi absolutt ikke er bra nok for de barna vi har. Normen kan høres bra ut, men i realiteten oppfyller man bare denne ca. to til tre timer per dag. 

Grunnen til det er først og fremst barnehagens lange åpningstid, som gjør at de ansatte må fordele seg utover. Det er også mange møter, samtaler, plantid, kurs og rydding osv. som tar ansatte vekk fra barna. I tillegg har alle ansatte krav på fem ukers ferie og sykefraværet er høyt. Ved fravær er det ofte ikke penger til å sette inn vikar, så man er en mindre på avdelingen store deler av året.

En av grunnene til at vår barnegruppe trenger mer enn en minimumsbemanning tror vi kan ligge i de ulike opptaksreglene for kommunale og private barnehager. De kommunale skal prioritere blant annet flyktninger, barn med alvorlig sykdom i familien og barn av enslige forsørgere først. Dette gjør at de private i stor grad kan håndplukke de barna de ønsker og det blir en skjevfordeling i enkelte barnehager som ligger nærme for eksempel sosialboliger og norskopplæring for nyankomne.

Barnegruppen vår blir da mangfoldig med blant annet barn som nylig er ankommet Norge. Når disse barna skal skaffe seg venner, forholde seg til nye rutiner og nytt språk mener vi de trenger tett oppfølging. Vi ansatte må også arbeide intensivt for å oppnå en relasjon med familien på tross av språkbarrieren slik at de føler seg trygge på at vi ivaretar barna deres. 

Noen har kanskje også hatt en dramatisk reise og kan være traumatiserte. Kommer barnet attpåtil gjennom familiegjenforening er det lite støtteapparat som følger opp familien. Hvis man da i tillegg har et par barn som følges opp av barnevernet og et par med spesialpedagogisk hjelp må de ansatte jobbe intensivt. Vi har også en god del barn som har ulike grader av vansker med språk og samspill med jevnaldrende fordi vi har så mange tospråklige. Pedagogisk leder må da ofte være med på møter med helsestasjon, ppt og barnevern som resulterer i at en voksen er ute av avdelingen. Minimumsbemanningen Bærum kommune har valgt er da absolutt ikke god nok.

Vi ansatte har virkelig forsøkt å formidle våre utfordringer oppover i kommunen gjennom møter, gjennom Budstikka og foreldrene har tatt kontakt med kommunen uten at vi har fått de ressursene vi trenger. Kommunen må nå begynne å ta tak i denne problemstillingen. Vi mener løsningen er å redusere antallet barn samtidig som man beholder mengden ansatte. Vi håper at foreldre samler seg og kjemper sammen med oss ansatte for å skape en bedre hverdag for barna. Vi ansatte kan slutte i jobben når vi ikke orker mer, men barna forblir.

Innlegget er forfattet av: Kristine Kilding, Aiza Maria Ruud, Caroline Lundsgaard Larsen, Tonje Tegn, Marie Nkusi Concessa, Riccardo Emmanuel Risan, Pari Rahnamaey, Hanne Steinhaugen, Marit Haugen, Kim Chi Tran, Elvira Sesic, Mehmet Arikan, Trude Prøsch, Nadia Hassan, Elisabeth Liisberg, Mireth Ngusse Berhe og Hanna Margrete Blindheim

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.