Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Bekkestuas tre identiteter

– De fine musikantene står fortsatt på det som var en bro og som nå er mer en gate forbi et hyggelig torg, skriver innsenderen.

– De fine musikantene står fortsatt på det som var en bro og som nå er mer en gate forbi et hyggelig torg, skriver innsenderen.

Foto: Karl Braanaas

Mange snakker om Bekkestuas identitet, høyst forståelig når presset for fortetting er så stort.

Men stedsidentitet er et ullent begrep. Bekkestua sentrum, lavblokkene rundt og småhusområdet omkring – det er tre ulike stedstyper med hver sin karakter. Og hver sin identitet, avhengig av hvem som ser. 

Min opplevelse av Bekkestua er for en stor del avhengig av min alder, bakgrunn, utdannelse, referanser og tilknytning til stedet. Det mer objektive begrepet stedskarakter kan være enklere å bruke. Bebyggelsens faktiske høyder, bredder, former, materialbruk, plassrom, lys og skygge er viktige faktorer i Bekkestuas stedskarakter. 

Jeg velger likevel her å konsentrere meg om min opplevelse av Bekkestua.

Jeg merker at jeg kommer til sentrum når jeg går fra brannstasjonen opp til den store plassen mellom Fredriksengården og Samson. Her opplever jeg det urbane Bekkestua. 

Gjennom sentrum bukter Gamle Ringeriksvei seg, omgitt av ulike typer smett, fortau, torg og plasser. Her er benker som innbyr til å sitte. Jeg møter folk i ulike ærend. 

På gateplan er det butikker og serveringssteder. Boligene over har gjerne møblerte balkonger. Jeg er omsluttet av bygninger av ulike størrelser og uttrykk. De fine musikantene står fortsatt på det som var en bro og som nå er mer en gate forbi et hyggelig torg. Uten sentrum som trivelig tyngdepunkt er Bekkestua ingenting.

Omtrent ved Vinmonopolet, der Gamle Ringeriksvei svinger opp til høyre, slutter min sentrumsfølelse i dag – og trolig i morgen. Sentrumsbebyggelsen skal forlenges til Kleivveien, men opplevelsen av det urbane vil nok forsvinne på vei opp bakken. 

Den urbane følelsen forsvinner også når jeg passerer henholdsvis Villa Bekk og busstasjonen. Bebyggelsen løser seg opp og blir til lavblokker omgitt av litt grønt, en slags miniforsteder uten publikumsrettet aktivitet, med store, frittstående bygninger som oppleves private og innadvendte, på tross av balkongene. 

– Uten sentrum som trivelig tyngdepunkt er Bekkestua ingenting, skriver arkitekt Knut Borgen fra Hosle.

– Uten sentrum som trivelig tyngdepunkt er Bekkestua ingenting, skriver arkitekt Knut Borgen fra Hosle.

FOTO: PRIVAT

I grenselandet mot småhusene har denne bebyggelsen store utfordringer med målestokk og utforming, ref. Gamle Ringeriksvei 30. 

Et prosjekt som løser utfordringene godt, er lavblokken Villa P. Den har varierte fasader i tre og vender en myk og åpen side mot Presterud gård. En liten, men svært viktig del av blokkbebyggelsen, med en helt egen identitet.

Området fra brannstasjonen til Villa P og Nadderudveien 1 er mer ubestemmelig. Her bygges massive blokker som riktignok har butikker på gateplan, men som for øvrig synes å være seg selv nok. 

Vil det oppstå gode rom for møter mellom folk her? Butikker på gateplan er ikke nok. Hverken Signaturgården eller Meglergården har spesielt imøtekommende ansikter mot det planlagte «torget» langs Nadderudveien. 

Men jeg håper nybyggene som kommer der Coop Mega og brannstasjonen ligger i dag, vil gi meg lyst til å stoppe og sette meg en stund. Det fine biblioteket ligger der allerede og ber om å få «bli med».

Og trolig vil en oppgradert Gamle Ringeriksvei med mer grønt og vann mellom biblioteket og Kleivveien bli et strøk som binder Bekkestua sammen. Da vil Bekkestua få en mer entydig identitet for meg.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.