Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Bekkestua kan bli tett og fin

– Bekkestua har fine kvaliteter som vi kan bygge videre på, både av urban og mer landlig karakter, skriver innsenderen.

– Bekkestua har fine kvaliteter som vi kan bygge videre på, både av urban og mer landlig karakter, skriver innsenderen.

Foto: KIM VAN DER LINDEN

Endre Christensen spør om utbyggingen av Bekkestua er kommet så langt at «løpet er kjørt» (innlegg 12. april).

Slik jeg ser det, er det ikke det. Bekkestua har fine kvaliteter som vi kan bygge videre på, både av urban og mer landlig karakter.

Inntil nylig kunne man få en slags landsbyfølelse på Bekkestua, en følelse av noe «selvgrodd», oversiktlig og kjent. 

Jo større Bekkestua blir, jo mindre tydelig blir denne følelsen. Desto viktigere blir da god helhetlig planlegging for å bevare og bygge videre på de kvalitetene vi ønsker å beholde.

Det urbane er en slik kvalitet. Urbanitet gir, på sitt beste, opplevelsesrikdom gjennom gode møteplasser, gode handlemuligheter, ulike folk, nok av sol og grønt og varierte og spennende fasader, alt kombinert og utformet slik at det snakker vennlig til oss. 

Urban fortetting medfører nødvendigvis nye, store og noen ganger høye bygninger. Slike bygninger og byrommene mellom dem kan være gode, forutsatt at de utformes godt. 

– Hvor stort skal egentlig Bekkestua bli? spør arkitekt Knut Borgen fra Hosle.

– Hvor stort skal egentlig Bekkestua bli? spør arkitekt Knut Borgen fra Hosle.

FOTO: PRIVAT

Urban fortetting med høy kvalitet vil gi effektiv arealutnyttelse og et levende og spennende Bekkestua. 

Midtpunktet i den urbane delen vil fortsatt måtte være Ole Tokeruds plass mellom Samson og Fredriksengården. Bygninger opp til seks etasjer kan plasseres nord-nordøst i dagens sentrum, for eksempel der Coop Mega ligger nå, der de ikke vil kaste skygge mot sentrum. 

En fremtidig ny bygning der brannstasjonen ligger bør derimot ikke bli høyere enn at den slipper inn mye sol fra sør, og den bør trappes ned mot biblioteket. 

Gamle Ringeriksvei har en avgjørende rolle som potensielt sammenbindende og livgivende strøk hele veien mellom Presterud gård og Stabekk skole. «Illustrasjonsplan for gater og byrom, Bekkestua øst» er ambisiøs og lovende i den sammenhengen, en god start.

Et godt urbant sentrum er ett av svarene på Bekkestuas utfordringer. Tett-lav bebyggelse med mer åpenhet, grønt og privatliv er et annet. 

– Det bør være helhetlige planlagte områder for fellesskap og god nabolagsfølelse, skriver innsenderen om blant annet Bekkestua Sør, som her er markert med rødt.

– Det bør være helhetlige planlagte områder for fellesskap og god nabolagsfølelse, skriver innsenderen om blant annet Bekkestua Sør, som her er markert med rødt.

Tett-lav opp til fire etasjer kan gi relativt effektiv arealutnyttelse samtidig som det kan oppnås gode fellesarealer og god balanse mellom felles og privat. 

Det bør ikke være en samling frittliggende, innadvendte blokker med likegyldige, bildominerte uterom mellom seg, men helhetlige planlagte områder for fellesskap og god nabolagsfølelse, der rommene mellom husene har mening. 

«Bekkestua sør» vil forhåpentlig kunne bli et slikt område, forutsatt god utforming.

Så lenge Bekkestua vokser, vil villaområdene rett utenfor sentrum være aktuelle ressurser for videre fortetting.

Leder i planutvalget, Eirik T. Bøe, signaliserer heldigvis at tiden for nybygging av småhus i all hovedsak er over i Bærum

Det gir for dårlig arealutnyttelse. Opprettholdelse av dagens mer eller mindre intakte landbruks- og naturområder blandet med variert, attraktiv bebyggelse er avgjørende for vår trivsel og for at Bærum er en kommune folk ønsker å flytte til. Det er i knutepunkter som Bekkestua det virkelige nybyggpotensialet finnes.

Hvordan bør potensialet realiseres? Hvilke kvaliteter bør det bygges videre på? Og, ikke minst: hvor stort skal egentlig Bekkestua bli? 

Det finnes planer for deler av Bekkestua, men ingen helhetlig plan som ser alt i en sammenheng. Det trenger vi nå, ikke sant, Bærum kommune?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.