Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Behøver ikke gi opp norske verdier

INNVANDRERLEDER: – Bærum kommune har åpnet mange av sine bygninger for lag og foreninger, med unntak for innvandrerorganisasjonene, skriver Haimi Mahari, som er styreleder i innvandrerrådet i Bærum og leder for Rykkinn Frivilligsentral.

Judith Horntvedts innlegg viser tydelig at innvandrere ikke er en homogen gruppe og at man heller ikke kan forstås på den måten.

Jeg er enig i en del av argumentene dine, Judith, samtidig er det viktig å påpeke at jeg ikke ber kun om penger til opplæring i kulturen de kommer fra.

Les også: De viktige innvandrerforeningene

Les også: Å innføre barna i foreldrenes kultur virker mot sin hensikt

Det jeg ber om er en overordnet forståelse da dette handler om menneskers identitet og opplevelse i storsamfunnet.

Slik har det alltid vært også i Norge – mellom ulike landsdeler, når en flytter tar en med kulturarven fra den landsdelen en flytter fra. Dermed har vi fått et rikere Norge.

I USA finner du gode amerikanere, men de holder sitt opphav og kultur i hevd. Dette gjelder ikke minst de «norske» områdene i USA.

Kultur og opphav betyr mye for den enkelte, men det betyr ikke at en blir mindreverdig i forhold til det landet en bor i.

I mitt innlegg skriver jeg at det norske samfunnet ikke må være tvetydig på når man regnes som norsk.

For ulempen med det var nettopp hva jeg opplevde som barn. Jeg ble stigmatisert og ansett som annerledes, og konsekvensen av det var opplevelsen av utenforskap.

Man kan sitte mer med opplevelsen av rotløshet når man kommer til et fremmed land som barn, enn når man kommer til landet som eldre.

Dette fordi man ikke har bygd opp en etnisk eller kulturell identitet, som motparten i Zambia har gjort.

Alderen man har når man kommer til landet har veldig mye å si for hvordan en føler tilknytning og fellesskap.

Mange av dagens barn og ungdom føler at storsamfunnet rundt ikke ser dem som nordmenn uansett hvor flytende norsk de snakker, hvor gode karakterer de har og hvor mye de assimilerer seg etter samfunnet rundt dem, men at storsamfunnet heller velger å møte ungdommen med skepsis og mistanke.

Følelsen av at man blir behandlet som kriminell før man får en sjanse til å hevde sin identitet, er den samme i dag som da jeg var ungdom.

Den jobben jeg og foreningene gjør, ved å skape en møteplass hvor disse barna kan føle tilhørighet og aksept, minimaliserer faren for at nettopp disse barna skal tro på at samfunnets idé om dem er sannheten, slik mange av oss i vår generasjoner dessverre gjorde.

Det er faktisk med på å bidra til å skape et helt menneske som ikke er forvirret over sin identitet, fordi det går fint an å holde to tanker i hodet samtidig.

Ingen behøver å gi opp norske verdier for å ha kjennskap til sine egne røtter, for å forstå hva som gjør en annerledes enn majoriteten av samfunnet en lever i.

Når jeg uttrykker at jeg forstår synspunktet ditt så er det fordi jeg er av oppfatning at man ikke skal appellere til et parallelt samfunn.

Selvsagt kan det være hemmende sider ved etniske foreninger, men det jeg håper på er at du og flere andre er villig til å se er at det er mer til disse innvandrerforeningene, enn din erfaring om at du ble ekskludert.

Våre ungdommer og brukere fortjener mer enn kun å bli marginalisert og stigmatisert på bakgrunn av deres etnisitet, og dette er et ansvar jeg aktivt velger å legge over til storsamfunnet, fordi vi alle har et kollektivt ansvar for å ivareta samfunnets utvikling.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Mitt fokus er å rette søkelys på budskapet med mitt innlegg: Fra statlig nivå oppfordres kommuner til å åpne de mange bygninger som står stengt på ettermiddager/helger, til lag og foreninger. Bærum kommune har åpnet mange av sine bygninger for lag og foreninger, med unntak for innvandrerorganisasjonene.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler