Ikke fritt skolevalg for alle i Bærum

BARNESKOLE: Innsenderen vil oppheve det kommunale vedtaket som stopper elever på Snarøya skole som vil flytte over til Storøya skole.

BARNESKOLE: Innsenderen vil oppheve det kommunale vedtaket som stopper elever på Snarøya skole som vil flytte over til Storøya skole. Foto:

Av

Skolebytte. I Bærum kommune praktiseres det fritt skolevalg.

DEL

Les alt innhold på budstikka.no for kun kr 6,30,- pr. dag

Dette betyr at det kan søkes om skoleplass på en annen skole enn den eleven hører til.

I opplæringsloven paragraf 8–1 står det følgende:

«Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til (...). Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.»

Denne rettigheten har ikke elevene ved Snarøya skole, det har skolesjef Siv Herikstad bestemt.

LES SAKEN HER: Stopper skolebytte, tross ledige plass og «fritt skolevalg»

Dersom foresatte av ulike årsaker ønsker å søke barnet sitt over til Storøya skole, som ligger i nærmiljøet, får eleven avslag uten søknadsbehandling.

Men dersom foresatte ved Storøya skole ønsker å flytte barnet sitt over til Snarøya skole, blir søknaden behandlet, og eleven kan tildeles skoleplass.

Dette er en uforståelig forskjellsbehandling som ikke kan forsvares.

På Bærum kommunes hjemmesider ligger det informasjon om at Snarøya skole er en to-parallell med normalkapasitet til 14 klasser, mens elevgrunnlaget tilsvarer hele 16 klasser.

Skolen har over tid hatt kapasitetsutfordringer, og barneskoleelever har måttet benytte klasserom på Hundsund ungdomsskole for å avhjelpe situasjonen.

På Storøya er situasjonen en helt annen: Dette er en tre-parallell skole med kapasitet til 21 klasser, men med et elevgrunnlag tilsvarende kun 13 klasser.

Prinsipielt betyr ikke skolens kapasitet noe for retten til å få behandlet sin søknad om skolebytte i sitt nærmiljø, men at Storøya skole er ny og har ledig kapasitet, og at Snarøya skole er gammel og overfylt, gjør vedtaket enda mer uforståelig.

I forbindelse med at en gruppe foreldre ved Snarøya skole våren 2015 vurderte å overføre sine barn til Storøya, fattet Herikstad et hastevedtak med umiddelbar virkning om at ingen elever fra Snarøya skole skulle få begynne på Storøya skole.

Den ene dagen oppfordret rektor på Storøya skole de interesserte foreldrene om å søke skoleplass så snart som mulig, neste dag kom kontrabeskjed fra samme rektor: Det var ingen grunn til å søke, ettersom elevene uansett ville få avslag.

Og begrunnelsen: Det var forventet at Storøya skole kom til å bli fylt opp så raskt, at de ikke hadde plass til de få elevene som ønsket overføring.

I Storøyas rektors muntlige underretning om hastevedtaket ble det hverken gitt opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans eller opplyst om retten til å se sakens dokumenter, jf. paragraf 27 i forvaltningsloven.

Samtlige forvaltningsrettslige regler, som blant annet skal beskytte mot usaklig forskjellsbehandling, ble brutt for foreldre/elever, som over natten ble fratatt sine rettigheter om fritt skolevalg i nærmiljøet.

Og i nesten ett år måtte rektor på Storøya avvise søkere fra Snarøya skole, basert på Herikstads muntlige hastevedtak.

Først i februar 2016 la rådmannen saken frem for politikerne, og vedtaket ble formelt forankret, dog uten at den rammede parten, foreldrerådet ved Snarøya skole, ble underrettet om vedtaket.

Det kan ikke være slik at barn i samme nærmiljø, men som bor på forskjellige sider av skolegrensen, ikke har samme rettigheter.

Dersom en elev på Snarøya skole av ulike årsaker, som for eksempel dårlig innemiljø, dårlig læringsmiljø eller mobbing, trenger skolebytte, har eleven ikke rett på skoleplass i sitt nærmiljø.

Denne forskjellsbehandlingen av barn kan umulig være riktig. Dette gjelder barn og unges rettigheter.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det er på tide at kommuneadministrasjonen og politikerne kommer på banen og går gjennom denne saken på nytt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags