Digitale prøvekaniner i Bærums barneskoler

STORØYA: Barneskolen hvor mine barn går har hatt hastverk med å rulle ut iPad som læringsverktøy, skriver Camilla Røssaak i dette innlegget.

STORØYA: Barneskolen hvor mine barn går har hatt hastverk med å rulle ut iPad som læringsverktøy, skriver Camilla Røssaak i dette innlegget.

Av

Fremtidens skole er digital, og det er flott å se at mange blir mer motiverte for skolearbeid og opplever større grad av mestring.

DEL

KronikkSamtidig rapporteres det også om iPad som « Distraksjonsverktøyet i Bærumsskolen» og at det heldigitale klasserommet kan true evnen til langlesning, konsentrasjonstrening og dybdelæring. Alle ønsker hensiktsmessig og forsikring om trygg bruk.

Barneskolen hvor mine barn går har hatt hastverk med å rulle ut iPad som læringsverktøy. Først ble iPad utlevert til alle barna uten filter. Flere bekymringsmeldinger kom fra foreldre om barn som hadde fått fri tilgang til blant annet voldelig og pornografisk materiale. Skolen reagerte ikke, og først etter tre måneder med fritt internett fikk Bærum kommune introdusert et filter: 12 års grense for alle barn på barneskolen – helt ned til seksåringer.

Bakgrunn:

Mitt barn på 9 år får altså tilgang, på skolens iPad, til akkurat det samme som mitt barn på 12 år, for eksempel på YouTube: slåsskamper, volds scener, blod, banning og skyting. Lite levnes til fantasien.

Tsunami-filmer og «Haisommer», Holocaust lignende filmer som «Kara Sacrifices Herself to Protect Alice at the Death Camp», lange blodige sekvenser fra filmen «Venom» og «King Kong vs. Scullcrawler».

I «Wolverine’s Heart Parasite» pågår slåssing samtidig som en mann drar et blekksprutlignende vesen ut av brystkassen. Dette er kun et lite utvalg av grufulle scener våre 6-åringer finner på skolens iPad.

Et filmkonsept mange småjenter nå ser på; «Gancha Kids» har spekulative filmsnutter som nærmest normaliserer mobbing, utskjelling og vold som løsning på ungjenters utfordringer. Gancha har titler som «Ugly to Pretty Bad Girl», «Fat», «Forced Marriage», «Born to Kill». Og: «Adopted Spoiled Brat» hvor den adopterte jenta ble så bortskjemt og slem at familien leverte henne tilbake til barnehjemmet! Filmer med høyst tvilsom moral som krever voksen tilstedeværelse for å manøvrere barn trygt gjennom, sitter altså våre barn og ser på alene.

Les også: Skole forbyr elevene å se på YouTube

Og nå har jeg ikke engang nevnt det utrolig avhengighetsskapende Fortnite Battle Royal, hvor alle skolebarn fra 5 år kan se andre spille, på skolens iPad. Fortnite har en anbefalt aldersgrense på 12 år, og er presentert i artikkelen Fortnite-farsotten.

Etter skolens introduksjon av nettbrett har mange i min datters klasse begynt å spille, nettopp Fortnite. Dette tar ikke skolen og kommunen noe ansvar for: til tross for gjentatte bekymringsmeldinger ønsker ikke kommunen å ta grep og sørge for alderstilpasset læringsverktøy. Det gjør meg forundret, oppgitt og trist.

I politiets nye rapport om ungdomskriminaliteten i Oslo hevdes det at økningen i fysisk vold og massevold i disse ungdomsmiljøene kan kobles til voldstrenden på internett og bruk av sosiale medier. Tenker vi på dette når anbefalte aldersgrenser utfordres både i skolen og hjemme?

Bakgrunn: Politiets egen nett-patrulje: Følger barn og unge tett

Svaret vi får fra både skolen og kommunen er «nettvett». Det hevdes at barn utsatt for ufiltrert innhold vil utvikle egne filtre i hodet. Dette høres jo fint ut i teorien, men er i virkeligheten en ren ansvarsfraskrivelse.

Skolens og foreldrenes oppgave er nettopp å rettlede barn, ikke overlate dem til seg selv. Mens skolebøker er alderstilpasset, og gjenstand for kunnskapsbaserte gjennomganger før de introduseres for barn i barneskolen, er skoleiPaden unntatt fra dette.

Utbyggingen på Fornebu har hatt langt mer grundige forstudier og risikoanalyser enn utrulling av ny teknologi i barneskolen. Meg bekjent, finnes det faktisk ingen konsekvensanalyse eller aktsomhetsvurdering overhodet, ei heller planer for evaluering.

Indre «voldsfilter» og nettvett er teoretiske begreper i et barns univers.

Mattis Øhra, høyskolelektor i Vestfold, hevdet i et åpent møte på Storøya skole at smarttelefon og de unges avhengighet av sosiale medier kan føre til skamfølelse, depresjon, utmattelse og mobbing. Når vi oppdrar våre barn i digital dømmekraft, kan ingen være fraværende eller likegyldige. Barn er forskjellige, men psykologisk modenhet og evne til å forstå og fordøye innhold er oftest aldersbetinget.

Indre «voldsfilter» og nettvett er teoretiske begreper i et barns univers og det tar tid og erfaring å utvikle. Mer forskning trengs, og jeg vil oppfordre ikke minst Barneombudet å fatte interesse for det som nå skjer i den digitale barneskolen.

I Bærum opplever foreldre og lærere som varsler å bli avfeid, eller bedt om å ha tålmodighet med prosessen. Melder foreldre fra kan barna få en tilpasset ”aktivitetsplan” i henhold til opplæringsloven §9A.

Skolen iverksetter tiltak som overvåking av barnet fra skolens ansatte. Dette vitner om en omvendt ansvarliggjøring for skolens uaktsomme nettfilter på iPad. Skolen synes å gjøre dette til et individproblem, og ønsker ikke å ta den mer prinsipielle diskusjonen om overordnet ansvar.

Hvor mange bekymringsmeldinger må til før kommunen erkjenner at dette har gått for langt for fort?

Bakgrunn: Bærums-lærere langer ut om nettbrett: – Kritikk blir ikke lyttet til

I Norge er vi opptatt av at barn skal få lov til å være barn så lenge som mulig. Å ukritisk introdusere bilder og film som bidrar til det motsatte kan ikke kalles annet enn uansvarlig. I mange tilfeller er dette innhold som NRK ville vist kun etter klokken 23.00!

Når barn opplever slikt uten å ha den nødvendige modenheten kan det skape usikkerhet, angst og sårbarhet.

Den svenske hjerneforskeren Torkel Klingeberg påpeker at en aldri noensinne ville introdusert et nytt legemiddel uten å ha utprøvd dette i forskningsstudier først. ”Men när det kommer till barns lärande introducerar vi ny teknik utan vidare. Digitaliseringen av skolan riskerar att leda till nya kunskapsras” skriver han i Svenska Dagbladet 23.02.2019. Det må altså flere fagfolk inn – og ikke bare teknisk orienterte IT-spesialister. Vi må få mer forskning på hvordan denne eksponeringen påvirker barns utvikling.

Hvor er Barneombudet, psykologene, juristene? Å overlate denne utviklingen kun til IT-konsulenter er risikabelt. Hva vet de om psykologi, læringspedagogikk, barns utvikling, hjernens utvikling, barns sårbarhet og mobbing i skolen?

Bakgrunn: Bærum får millioner til forskning på digital skolehverdag

Jeg er ressurssterk og kjenner mine barn, men dette er utmattende. Nettbrett og skjermtid har bidratt til mange diskusjoner og tilløp til krangel. Kommunen har tidligere skrevet til meg "prat med barna om nettvett".

Det gjør jeg, mye og ofte. Men om alle foreldre har kapasitet til å prate ordentlig med sine barn om innholdet de finner på skolens iPad er uvisst. Foreldre har ulik grensesetting og noen mener sågar at barn under 13 år har rett på et privatliv på internettet.

Et pedagogisk verktøy med så mange søkemuligheter er i utgangspunktet et gode, og jeg har forsøkt å være positiv. Men når verktøyet øker tilgang og nysgjerrighet til å oppsøke materiale som ikke er alderstilpasset og som utfordrer egne og andres grenser – ja, da opplever jeg utrygghet og frustrasjon. Kommunen har fortsatt et selvstendig og overordnet ansvar for et trygt innhold i skolen. Når våre barn søker på skolens iPad før skoledagen starter, i skoletiden, og etter skolen, uten voksent tilsyn – er det skolens og kommunens ansvar.

Det er på høy tid med en åpen, offentlig diskusjon om denne radikale omveltningen som nå pågår på våre barneskoler.

Budstikka mener:



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags