Venstre er svært fornøyd med at et flertall bestående av Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet vedtok å utsette en del store investeringer og dermed dempe veksten og bremse utbyggingen i Bærum nå.

Les også: La på noen millioner – dette får penger

Les også: «Fulle sjømenn»

Les også: Bærum kommune peker ut områder som trenger hjelp

Innsparingene gir oss et betydelig bedre økonomisk handlingsrom i den fireårsperioden vi vedtok planer for.

Vi kan prioritere viktige oppgaver innen vedlikehold og drift. Godt vedlikehold og smart drift kan også være gode investeringer.

For hvert barn vi kan gi en bedre oppvekst reduseres risikoen for fremtidige problemer og kostnader.

Hver miljøforbedring vi bidrar til reduserer belastningen på mennesker og natur. Det gir også reduserte kostnader på sikt.

Denne omprioriteringen er i tråd med den politikken Venstre har tatt til orde for lenge. Venstre mener de klima- og miljøutfordringene vi står overfor haster mest og må prioriteres først.

Venstre vil ha en villet og styrt utvikling i Bærum. Og den må være tilpasset infrastrukturen slik at den ikke påfører befolkningen for store belastninger.

Bærum har stort sett det samme veinettet som vi hadde i 1990. Og selv om vi har en målsetting om at all vekst i transport skal skje med kollektiv, sykkel og gange, har køene og trafikkproblemene vokst i takt med befolkningen.

Venstre vil bygge baner og omprioritere bilveier til sykkel før vi øker veksttakten i boligbygging.

For å stimulere bruk av kollektivtrafikk lokalt foreslo Venstre i år også å bidra til å få hele Bærum i takstsone 1 frem til det nye Viken har sitt kollektivsystem på plass. Dessverre ble vi alene om å støtte det.

Bærum skal selvsagt ta det våre nabokommuner kaller vår del av veksten, men vi bestrider misbruk av statistikk som kun regner befolkningsvekst i prosent.

1 prosent av 125.000 innbyggere er adskillig flere enn 1 prosent av 20.000. Ja, det er flere enn 6 prosent av 20.000.

Arealene er absolutte. De vokser ikke. Og en innbygger og en bil tar i utgangspunktet like mye plass her som i en kommune med lavt folketall.

Bærum er dessuten den kommunen i Norge som har hatt den relativt største veksten de siste hundre år med en mer enn seksdobling av folketallet.

Og også i faktiske tall har Bærum hatt en større vekst enn andre kommuner med unntak av de aller største bykommunene.

Bærum hadde en jevn vekst med cirka 1.000 innbyggere hvert år i svært mange år. Det var lett å huske folketallet i disse årene: 1980 – 80.000, 1990 – 90.000, 2000 – 100.000 og 2010 – 110.000.

Men så skjedde det et taktskifte. Presset fra nabokommunene, og særlig Oslo, gjorde at utbyggingstakten ble satt dramatisk opp, og i de senere årene har veksten vært doblet til over 2.000 flere innbyggere i året.

I dag er vi over 125.000 innbyggere. Det har ikke vært bærekraftig.

Vi har heldigvis klart å bremse den bilbaserte fortettingen i småhusområdene i Bærum. Veksten skjer nå vesentlig i områder som samsvarer med knutepunktstrategien.

Behandlingen av kommuneplanens arealdel på nyåret vil avgjøre om vi klarer å skjerme det vi har igjen av dyrket mark og verdifulle grønne lunger mot nytt press, og utvikle Sandvika, Fornebu og Bekkestua med gode urbane småbykvaliteter.

Da må flertallet ikke la seg presse til nye vedtak om høyhus som ingen andre enn utbyggerne vil ha.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Vi har en visjon for Bærum om at vi skal skape en bærekraftig fremtid sammen, og vi har et slagord om å være en klimaklok kommune. Det må også gjelde i areal- og utbyggingspolitikken.