Hjertestans med lykkelig utgang

SYKEHUS: - Vi kan være glad i Bærum for at vi har et sykehus i nærheten, skriver innsenderen.

SYKEHUS: - Vi kan være glad i Bærum for at vi har et sykehus i nærheten, skriver innsenderen. Foto:

Av

Det er fredag 1. september 2017, og jeg er alene hjemme.

DEL

Jeg begynner å føle meg litt svimmel, noe jeg regner med at snart vil gå over.

Men i 16-tiden besvimer jeg plutselig. Da jeg kommer til meg selv igjen, ligger jeg på gulvet med smerter i hodet og en skulder etter fallet, og tenker: hjerneslag!

Jeg ringer 113. Operatøren stiller diagnose på cirka et halvt minutt: «Hjertestans. Jeg sender en ambulanse øyeblikkelig.»

Jeg putter mobil og nøkler i lommen og låser opp døren.

Personene som ankommer raskt, strever med å finne puls. Så er det full fart på båre og inn i bilen. Ny besvimelse og full gass til Bærum sykehus, som er ganske nær.

Jeg oppfattet at de løp bortover korridoren og inn til en operasjonsstue. Der var legeteamet allerede på plass.

I min ustabile tilstand forsto jeg at de måtte lage en midlertidig løsning.

Jeg oppfattet at det var gjort på noen minutter, mens det i virkeligheten hadde vart i over to timer.

Jeg var lettet og følte at jeg hadde fått livet på nytt.

«Dere har berget livet mitt», sa jeg. Det nøkterne svaret var: «Vel, vi har jo flere om det.»

Deretter ringte jeg familien om historien min og fortalte at jeg var i trygge hender.

Det er snart ett år siden, og jeg merker ikke at jeg har pacemaker. Jeg lever som vanlig, steller meg selv, går en tur hver dag og fikk nylig fornyet mitt sertifikat.

Vi kan være glad i Bærum for at vi har et sykehus i nærheten.

Jeg tviler på om jeg hadde overlevd hvis jeg måtte ha fått ambulanse fra Drammen eller Oslo.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Hjertelig takk for en helhjertet innsats fra hele legevaktteamet ved Bærum sykehus.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags